Vekk, borte, ikke i skapet lengre

Klær skaper menneske heter det( i hvert fall hva jeg fikk høre) og jeg elsker jo koseplagg, inneplagg, joggiser osv. Ingenting som klemmer, skraper, osv.. Men i går så fikk jeg meg en oppvekker, og da jeg satte meg i bilen alene så gråt jeg. Jeg ble bunn fortvilet. Jeg gikk på butikken i joggebukse, og da var det en som pekte på meg og sa” hvis du hadde giddi å brydd deg om hvordan du gikk kledd ute blandt folk så hadde du sikkert følt deg bedre og ikke så feit” For det første: Hva visste han om hva eller hvor jeg skulle etterpå. Jeg liker ikke alltid å ta på meg turtøy når jeg skal ut med hunden, noen ganger er det greit med joggebukse. Den var ren, hel og helt vanlig, og vanligvis så bryr jeg meg ikke sånn veldig, men det er noen ganger de kommentarene treffer meg. Så da jeg våknet i morges så tenkte jeg” Skitt au, jeg fant frem alle joggebuksene, innebuksene og kosedressene mine, og la i en haug. Så gikk jeg igjennom de, heiv de som ikke var i ull, og så ja… de er kastet, jeg velger å gjøre det på den måten. Ja jeg snakker jo om gjenbruk men de var ikke ble noe jeg vil at andre skal gå i. Når man skal gi bort klær så bør det være litt okay. 

Så i dag er antrekket mer noe man går ute i blant folk.

Klart når vi skal spise sammen med andre ute, da blir det alltid litt mer men jeg er lei av å gå som en ja jeg vet ikke hva jeg skal kalle det for. Jeg tenker at jeg får en bedre følelse av velvære hvis jeg har okay klær på meg. Men det er bare min mening. Noe med å bevare selvrespekt for seg selv.Men jeg kan kun snakke for meg selv, på mine vegne. Jeg kommer aldri til å si at jeg ikke tar på meg en kosdress igjen men det er inne. Og hvorfor skal jeg bruke det, når jeg har mye, ja mer enn nok klær i skapet.  Men når man er hjemme alene, høstværet er typisk med vind og regn, ja da er det jo ingenting som er så deilig som noe mykt og behagelig å ha på seg som en kose dress men jeg kommer til å bruke det kun inne. Jeg tenker at det er jo hyggeligere for mannen min å se meg i vanlige klær også da ikke bare sånne inne klær. Det er jo så fint å høre fra han” Så fin du er” Vel det får jeg ikke i joggedress. Men nå, nå må jeg løpe, maten kaller

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg