Sakte men sikkert blir det stille

I dag. I dag må jeg skrive de tankene jeg har, i dag, i dag må jeg innse at jeg har en ting jeg må innrømme ovenfor meg selv. Jeg tenker at det angår jo ikke meg, men dette er jo min dagbok. Jeg har ofte tenkt tanken men det har liksom ikke blitt med noe annet, eller jeg har tenkt at det går over. For det meste går jo over. Så hvorfor ikke dette også. Men det funker ikke alltid sånn dessverre. I min fars familie er det 2 store, ja kall det familiesvakhet og det er ryggproblemer, og hørselsproblem. Og det er der jeg nå vil skrive noe om. Da jeg var ung var døve en del av min venneflokk og jeg hadde også et kort vikariat på hjemmet for døve, så jeg lærte tegnspråk og jeg har hatt bruk for det i voksen alder men i de siste årene er det noe som bare har glidd bort og jeg, jeg velger å ikke bruke det, eller har valgt å ikke bruke det, for jeg har ikke hatt noen å ” prate/ tegne” med. Men jeg har sjekket ørene mine og det er ingen voks der, men sakte men sikkert er det som om det blir stille. Jeg opplever at jeg ikke hører alt som blir sagt og jeg er mer og mer avhengig av å se på menneskene jeg prater med. Mobil telefon er ikke like lett å prate i, og hvis jeg gjør det har jeg høyttaleren  på, så ja jeg hører dårlig. Føler at jeg ofte må be folk om å gjenta det som de sa. Så jeg føler meg kjempe teit mange ganger. Jeg håper jo at det går over, men hvis ikke får jeg begynne med tegn igjen, og høreapparat må vel til. Jaja det får så være, jeg er jo bare meg. Men men , nå er det fotball trening for A. Snakkes

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg