Når man ikke vet hvor man skal vende seg

I kveld er det en kveld hvor tankene mine farer alle steder. Jeg har tenkt masse,og jeg tror ikke jeg er ferdig å tenke. Jeg tenker på hva som skjer  i livet akkurat nå. Hvor mannen ligger i drømmeland sammen med hundene. Jeg kjenner at jeg på mange måter kunne tenke meg en ny start, hvor vi kom oss vekk fra det som var her , fikk en ny mulighet et annet sted. Kanskje det hadde vært bra for oss begge. Men jeg vet at det er ikke sånn det fungerer. Det handler ikke om at man ikke kan flytte men det handler om at man ikke kan pakke problemene sammen og bare la det skure å gå, for på mange måter må man klare å se fremover, uansett hvor mørkt det ser ut.  Det handler om at man må klare å se forbi alle hindringene og jobbe med det som kommer, for det er den eneste måten å bli kvitt ting på.  Jeg må innse at jeg må foreta noen endringer, men hvem må ikke det? En del av livet er å foreta justeringer underveis , det er slik livet er, da man ikke alltid vet hva som er bak neste sving, eller det er min erfaring. 

I en alder av 44 år så har jeg erfart både det ene og det andre, jeg har erfart mobbing på skolen, jeg har erfart å bo andre steder enn hos mamma, jeg har erfart at det man trodde på og som man var overbevist om var sannheten og det rette, ikke var det for en likevel, jeg har erfart at sanne venner ikke alltid er det, og at ukjente venner er bedre venner enn det man trodde. Jeg har erfart at veien går ikke rett frem alltid, ja svært sjelden men den kommer dit man skal uansett. Jeg har i alt dette erfart at man må klare å tenke positivt. Det er det som er det viktigste. Tro meg, jeg vet at det er tungt noen ganger men jeg tenker at hvis man setter seg ned å ikke klarer å se fremover, vel da er det tungt, og tyngre enn tungt. Men det er ikke slik man skal tenke, man skal klare å se fremover. Det er lys i tunellen.

Det snør , det snør….

tiddelig bom, det snør det snør… ja tenk det gjør det. For et vakkert syn ute, snøen som daler ned, livet kjennes utrolig godt ut. Og jeg har de sykeste drømmene for tiden, jeg vet at det å drømme er sinnets måte å jobbe seg igjennom inntrykk og tanker. Så derfor blir det nok litt merkelige drømmer… I dag er det en sånn dag som man egentlig helst vil bli under dyna, men det ble sofaen og ullteppe på meg, og hundene har visst litt sånn  sløvedag i dag de også.  Etter at de har herjet i snøen som vi har ute så er dette synet som møter meg. Jepp, søvnige og trøtte er de. I dag var jo planen om å komme seg på trening men det blir ikke det, ikke med hundene heller. Jeg hadde en tur ned på treningsenteret men måtte gi meg etter 2 minutter, det gikk ikke så bra så derfor må man bare innse det at jeg er for “syk” til å trene i dag.  Så jeg nyter livet her jeg sitter . Beklager at dette blir et kort innlegg, men jeg orker ikke sitte så lenge ved pc, så vi snakkes litt senere

Vakker kald dag, Stavanger her er jeg!!

Jeg vet ikke hvorfor bildene havner på siden her, men de gjør nå det, jaja, er ikke alltid ting vil samarbeide har jeg oppfattet. Jeg var en tur i Stavanger i dag fordi jeg skulle til legen, og det var også sånn at legen også ble litt småbekymret. Jeg hadde jo sagt til meg selv at jeg hadde sikkert bare en muskelknute, det var det jeg sa til mannen min også, men jeg var liksom ikke helt sikker likevel sånn dypt inne. Nå er jo problemet da at legen sa at ” Nei dette er en lymfekjertel som er hoven” og siden jeg ikke har noen symptomer på forkjølelse så ja… det var da det ikke som var grunnen. Så han sendte henvisning til sykehuset og håper på fort time der. I mens skal jeg forsøke å tenke på noe annet. Det var jo utrolig deilig ute og folk hadde det faktisk ikke så travelt som  jeg trodde de ville ha det i denne ” kulden” Faktisk var det over 10 minus da jeg sto opp og kroppen hylte av vil ikke ut av dyna smerte, men det var utrolig deilig i Stavanger by.  Jeg koste meg. Men hadde lege besøket litt i bakhodet der jeg gikk. Jaja shit happens liksom. Må bare ta en dag av gangen. I kveld er det trening på meg, det skal jeg. Hva med deg, har du hatt en fin dag. 

Klumpen

I dag kjenner jeg at jeg er stresset og nervøs. Jeg søker trøst i tekoppen og sitter å blar meg igjennom side opp og side ned på nyheter, men tankene er slettes ikke der, jeg får vel egentlig ikke med meg det jeg leser. Jeg kjenner at jeg er urolig. Hvorfor? Jo forklaringen er at jeg igjen har oppdaget klumpen. Ikke i brystene som andre men på halsen. Jeg er ikke redd, men litt bekymret…. Jeg kjenner på en slags ” frykt” som jeg ikke vet at jeg klarer å sette fingeren på. For meg handler det ikke om at jeg er hypokonder men jeg er litt småbekymret. Jeg regner med at det ikke er noe farlig, eller jeg vet at det er ikke det men…..Her er kulen plassert.  Og jeg kjenner at jeg ja…. jeg skal til legen i morgen, planen var ikke på grunn av dette men jeg vrir timen over til at jeg må få sjekket denne.

I dag har vi hatt middagsgjester, og da var det fisk på menyen. Jeg må si at jeg flirer litt av meg selv for jeg hatet jo fisk, men nå elsker jeg fisk.  Det er det beste jeg vet, mye bedre enn kjøtt ( som jeg jo ikke spiser) og selv om potetene ble helt feil i dag, så var det godt men jeg kjente at i dag var ikke matlysten helt på topp. Jeg har litt å tenke på. Men jeg vet at det er ikke noe farlig. Jeg tror ikke det.

Men nå er det å rydde kjøkkenet. Snakkes

Da tror jeg at jeg sier natta.

Jeg tror jeg må komme meg i seng. I morgen er det en ny dag. ❤️❤️❤️ Jeg gleder meg til å komme meg under dyna og så legge meg tett inntil mannen i mitt liv. Jeg elsker å ta vare på de gode minnene som dagene bringer. Og jeg syntes det er viktig at man nyter hvert øyeblikk. Jeg vet ikke helt  hvorfor jeg syntes det er så viktig, men man vet at livet er bestående av opp og nedturer, og at ting ofte kan gå fortere enn man så for seg. Men det som er viktig er at man deler de gode og ikke minst de mindre gode tingene. Livet er jo ikke en dans på roser, men det er som en bukett med ulike blomster.  Viktigste er at man nyter det som er.

 

Ta vare på hverandre, så snakkes vi i morgen.

Frykten.

Jeg kjenner at jeg må skrive av meg noen tanker. Jeg føler at det er det jeg bør akkurat nå, da hodet henger på skakke og jeg kjenner at frykten min renner litt av meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg er bekymret egentlig. Men jeg er nå det.  Jeg har i mange år slitt med vekten, jeg vet ikke hvor glad jeg var den dagen jeg kunne gå i butikken å ikke bare kjøpe bukser eller tøy fra stor avdeling men faktisk kunne velge fra de andre hyllene. Og jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal opp i vekt. Men jeg er svak, svak som Faan rett og slett, jeg innrømmer det hvert eneste øyeblikk, bare spør. Jeg har min svakhet i potetgull, jeg har et elsk og hatforhold til det.. Jeg trenger saltet, så det er ikke der det ligger men jeg trenger IKKE fettet som ligger på potetene. Jeg angrer som en hund og jeg kjenner at kvalmen brer seg. Jeg forstår ikke hvor svak jeg kan være. Men jeg er nå det. Så hva kan jeg gjøre? Ja det er jo det da. Det er ikke så lett men, jeg vet at jeg ikke blir bælfeit av det, ikke enda…. men jeg vet at det er lett å gå i den fella, at det er ikke krise denne ene gangen. Men det skjer jo hver eneste gang. Jeg sitter i fella rett og slett. Og vet dere, nå prøvde jeg buksa jeg kjøpte rett før jul og krise, den passet i forrige uke… nå var den bitte litt for trang. Så det gjorde at jeg ikke lengre skal gi etter for svakheten min. Jeg har prøvd så uendelig mye, men det er dette saltbehovet. 

Jeg tenker at det er meg det handler om, det er ikke det at operasjonen ikke virker lengre, men det handler om at jeg glemmer at jeg ikke bør ha det, det glemmer jeg , jeg ser ikke lengre enn min egen nese, og jeg tenker ikke der og da, men glemmer litt at det kommer en dag i morgen, og en dag etter dette, men jeg tenker at jeg har 2 valg. Jeg kan enten sette meg ned og forbanne meg selv for dette her, eller jeg kan ta et nytt grep i nakken, jeg har kun meg selv å takke hvis jeg ikke klarer å komme meg på rett spor. Klart at jeg ikke kan skylde på andre, og jeg fikk en unik mulighet , ja til og med 2, og jeg kan ikke kaste bort denne gaven/ muligheten. Jeg vet hvor lett det er å søke trøst i snopet, men jeg vet at jeg har 3 andre grunner, 3- 4 beinte grunner til å være i tipp topp form, så har jeg ungene mine, og mannen min, alle er like mye verdt selv om eg nevner de i ulik rekkefølge. Jeg orker ikke være svak lengre. Jeg er sterk, og jeg tenker at det er hjelp å få. Ikke nødvendigvis av andre men hente frem en indre styrke hos meg selv. Jeg har drømmer og ønsker, og de skal jeg sette i livet, sakte men sikkert skal jeg bli en sterkere utgave av meg selv. Og jeg skal belønne meg selv… ikke med snop men med klær. Hver dag skal jeg sette et + i boka og når det er gått 3 uker, skal jeg se hva jeg trenger og 1 gang i mnd skal  jeg finne på noe morsomt, kanskje kjøpe nytt treningssaker, ja jeg ser at jeg må begynne med noe for at det skal sette i gang noe hos meg. Jeg nekter å la meg knekke. 

Ingen andre enn meg kan starte dette, og jeg er den eneste som kan bestemme over meg selv. Jeg kan ta fatt i det jeg sliter med, finne løsningen, eller sette meg ned  å gi opp. Da skal jeg huske ordene ” Den som gir seg er en dritt”

 

Hallo på en Lørdag

Dere kan tro at jeg var overlykkelig da jeg våknet( for en del timer siden) og så at regnet som kom i går, og som ble til snø ikke hadde noen betydning for snøen som lå på bakken. Jeg tenkte at jeg skulle rote meg ut i hagen  å ta noen bilder, men jeg kjenner at jeg må bare våkne skikkelig Så det blir nok noen bilder snart. Må bare orke å kle meg først, akkurat nå er det pysj på meg, ja jeg vet at det er sent på dagen, men i dag er det sånn dag. Orker ikke, gidder ikke…. ja dere forstår tegningen. Smerter er det som er verst, men det er så utrolig mye annet å kose seg med når man ikke er helt knekt. Og noe av det jeg liker best av alt er å lage mat. Det krever ikke så mye av meg…. litt men ikke verre enn at jeg fikser det. Så i dag har jeg bakt havrerundbrød, og laget tomatsuppe. Den er ikke helt klar men den er på god vei- tålmodighet er en dyd vet jeg.

 Tomatsuppa er hjemmelaget som sagt, her er de grønnsakene som skal til ,  Chilli, gulerot, stangselleri, ingefær og hvitløk samt løk og urter til kok, grønnsaksbulliong er klar til å tilsettes om ca 10 minutter, og så skal dette koke. Før den siles. Jeg har ingen mål på suppa , da jeg rett og slett bare hiver oppi det jeg har.  Så det blir godt, tar litt eller en del lengre tid enn hvis vi hadde kjøpt fra f,eks Toro eller slike ting men jeg mener selv at den er bedre.

Innhold:

1 boks cottage cheese (original eller lett),

4 egg, 1 ts bakepulver, ca 300 gram glutenfrie havregryn.

Fremgangsmåte:

  1. Ha cottage cheese i en bolle og kjør den nesten helt glatt med stavmikser
  2. Visp eggene sammen med en gaffel og ha de deretter oppi bollen med cottage cheese
  3. Tilsett bakepulver og kjør alt sammen med stavmikser
  4. Tilsett havregryn mens du blander med stavmikseren. Det er nok havregryn når deigen begynner å bli fast.
  5. Legg bakepapir på en stekeplate.
  6. Bruk en spiseskje og legg deigen som boller på bakepapiret.
  7. Stekes på 200°C i ca 35 min. PS! Om du ønsker flatere rundstykker kan du trykke bollene flate før du steker dem, og da blir steketiden ca 25 min.
  8. La rundstykkene hvile på rist ca 5 min når de er ferdig stekt.

Jeg har aldri prøvd denne oppskriften før, men vi har tjuv smakt og de var gode.  Så jeg ser frem til middagen. Det er alltid godt med noe hjemmelaget mener nå jeg da. KLart at det er enkelt med ferdig mat men siden jeg må holde meg unna gluten så… jepp sier seg selv. Ikke mye ferdig mat man kan kjøpe da. Så nå er suppa klar til å tilsette kraften, så da gjør vi det. Snakkes

 

 

Jeg bare elsker

  • /Reklame for Ellos/
  • Jeg var ikke så gammel da jeg lærte at ordet elsker er ikke noe man bare bruker om relasjon i mellom mennesker. Men den brukes også som når man opplever noe knallbra. Som f.ex når snøen er på bakken, det snør og man kjenner lukten av snø. Jeg oppdaget at jeg ikke frøs i kveld…. utrolig, så hvorfor? Jo fordi snøen gjør det så lunt, og så er det så vakkert. Jeg har mobilen min på lading så jeg får ikke tatt noen bilder men i morgen hvis snøen enda ligger, da skal jeg ta bilder. Hundene storkoser seg ute, og jeg, jeg skal på tur med de nå straks. 

Jeg kan egentlig ikke finne de ordene jeg tenker akkurat nå, jeg opplever et problem. Jeg mister ordene på veien ned fra hodet/ tungen, ned til fingrene som farer over tastaturet. Jeg irriterer meg på det så mange ganger, men jeg vet at det er en del av problemstillingen min nå i den siste tiden, og det gjør meg litt små frustrert men jeg må bare si at jeg er så glad for at jeg ikke lever av bloggen, da hadde jeg fort mistet jobben. Haha…. Jaja, men jeg vil vise dere noe, som jeg har kjøpt. 

https://www.ellos.no/ellos-home/sengesett-sidney-5-eller-6-deler-i-bomullspercale/1516585-01

Bildet er lånt fra nettsiden) Jeg har alltid hatt sansen for den nettbutikken. Og fordelen er at vi som har Ikea dobbeldyne, vi trenger ikke kun handle på Ikea, men kan også handle her, fordi de har samme str. Og det er kjekt. Jeg har jo egentlig shoppestopp men…. saken er den at vi sto med et sett sengetøy, og jeg fikk kjøpt dette på salg , så derfor tok jeg meg retten å hoppe forbi denne stoppen.  Og det er lov. For det er jo ikke bare meg som bruker dyna, juhu,….. jeg kunne gå forbi med det som grunnlag. Jaja….. Uansett, i dag er det herlige dager, og jeg er så glad fordi jeg slipper bøtter av gjørme inn i stua fra hagen. Og det er så mye hyggeligere med det hvite lune enn det triste grå. Jeg vet at det er mange delte meninger om det men for meg er det sånn. Så nå skal jeg ta med meg hundene på kveldstur sammen med mannen min. Her er bildet tatt rett før vi la oss.

Skikkelig møkka dag

Noen ganger er det en real dritt dag. I dag hadde jeg en sånn dag, jeg tenkte at jeg er veldig glad for at jeg kunne ta på meg dette her:  Buksa er gammel, og genseren kjøpte jeg på salg. Kjekt med salg altså. Men uansett så har dagen vært ganske så dritt, men men det er ikke så mye man får gjort med det. Nå var ikke planen å sutre og det skal jeg ikke. Så nå er det å sippe igjen prateluka.I Morgen er det en ny dag, og jeg håper den blir mye bedre enn ellers. Lov å håpe, og vet dere, det er kun jeg som kan avgjøre om det blir en bra dag eller ikke, fordi jeg kan selv bestemme hvordan utfallet av det som måtte komme blir. Så nå skal jeg ut med hundene og kose meg i isvinden. Snakkes

Frem og tilbake er ikke like langt

Visste du det? At frem og tilbake ikke nødvendigvis er like langt, men kanskje lengre enn langt eller kortere enn man trodde. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn men det jeg vet er at jeg er tilbake her. Jeg fant liksom ikke noen annen plattform å hoppe av toget på. Det var liksom her inne jeg følte meg hjemme. Det er her jeg velger å bli , i en liten stund til.  Jeg har jo en annen blogg men den omhandler noe helt annet og det er greit å dele de 2 sidene av meg… haha nei jeg er ikke schizofren altså, og jeg har slettes ingenting å skjule. Men men jeg må bare ta det som det kommer. Eller hva? Jeg må innrømme at da jeg satte meg for å ta fatt på min blogg her inne igjen så måtte jeg tenke, ja ransake meg selv og fundere litt, og det som jeg tenkte mest på er” Hva vil jeg med bloggen? Hvor skal veien gå og hva videre? ” Ja det er jo det da. Jeg skal innrømme at jeg sliter litt med å finne ut hva jeg vil eller hva slags innhold skal denne ha. Og det er jo en ting som er sikkert og det er at det er kun meg som er med å å forme denne bloggen, det er kun jeg som bestemmer innholdet i bloggen. Men jeg kjenner at jeg er litt ja kall det rotløs, jeg vet ikke helt hva jeg vil enda , men jeg skal finne ut av det. Jeg tenker at det er sånn at jeg har lyst å starte på nytt, ja at bloggen får et annet innhold enn jeg har hatt til nå. Mer personlig. Eller jeg har vært personlig men ikke i samme grad. Det er ikke å legge skjul på at jeg har vokst på mang måter de siste ukene, ikke i vekt eller kroppen men i tankene mine, følelsene mine og jeg har blitt mer målbevisst på veien her jeg er i dag. Jeg har satt meg mål, og jeg har innsett at det er mange måter å gjøre ting på… Og at det er mange måter å komme til mål på, jeg har oppdaget nye veier og nye sider av meg selv, ja kall det at jeg har blitt mer bevisst på hva jeg tenker og føler om enkelte ting. Jeg er ikke lengre redd for å si i fra når jeg er uenig med det som er. Så ja jeg har vokst.

 

Noen ganger er det sånn at man trenger en litt pause, fra det som er, prøve å få jobbet  meg igjennom de mål jeg har satt meg slik at jeg er den jeg er i dag.