Da har han reist

 Toget har kommet og gått, en gutt var her men er vekk. Tilbake står jeg å ser etter de.. Kunne jeg ha ropt de tilbake, kunne jeg stoppet  verden der og da hadde jeg gjort det. Tilbake står jeg med tomt hjerte og en blandet følelse av  glede og sorg. Jeg vet at det hørtes rart ut, men jeg er så stolt av han, hvor mye han har vokst siden han begynte på videregående. Han er blitt en gutt som viser seg å ha gode tanker og meninger om  hva han vil i livet, han er målbevisst, og selv om man ser at han trenger litt mer tilrettelegging.  Veien er ikke alltid rett frem, ikke alltid at livet går på skinner,  og det har de erfart alle sammen, ja til tross for sine unge 16 år så har han oppdaget at ting av og til må ha en sving eller 2 men at man kommer frem til målet til slutt, ja at man kommer til den stasjonen man vil. Jeg er utrolig stolt av han  og de 2 andre brødrene hans.

Man blir ofte stående og undres, hvor livet går videre, hvor fantastisk det er å være mamma. Jeg vet at man har sine meninger om det å ha barn i fosterhjem men jeg skammer meg ikke. Jeg vet at det er et utall meninger om hvorfor barn havner i fosterhjem men jeg skal ikke ta noe om det akkurat nå, men jeg er likevel en mamma. Og jeg er enormt stolt av alle barna mine. Og det vil det fortsette å være.  Jeg er den som har satt barna mine til verden. Jeg er stolt av de. Uansett hvilken vei de velger i livet, så er det sånn at jeg er stolt av de.

Da har eldste mann reist, toget tar han trygt frem ( håper jeg) og han tar fatt på en ny uke, på skolen. Han får brukt kroppen sin, tankene sine og følelsene sine og han har lært seg at han kan tenke filosofiske tanker ute at det er rart. Han får brukt det han  kan.

Nå har han reist…. jeg står igjen og kjemper  med tårene. Jeg kjenner på at jeg står igjen og vet at han har det godt.

Da er det kveld her.

Er dere fornøyd med dagen i dag da? Har dere hatt utbytte av dagens mange timer? Her er det tipp topp tommel opp, vi har faktisk akkurat kommet inn fra en forblåst tur med hundene og det medfører jo at de ligger å snorker godt i sofaen. mens jeg sitter her med tekoppen, med brune sukkerbiter og mandel melk oppi. Vi er mette etter dagens middag som faktisk var overraskende god, til og med ungene spiste opp og for alle første gang på veldig , veldig langt tid så var alt spist opp.

Jeg bestemte meg for å lage en fullstendig kjøttfri lasagne denne gangen, og i stedet for vanlig melk var det mandelmelk i, og jeg hadde oppi Løk, forskjellig type fersk sopp, Purre, Tomater, Ingefær, gulerot og hvitløk, samt paprika. Jeg kjøpte glutenfri lasagne pakke fra Toro ( ikke reklame eller noe altså) og alle syntes dette var knallgodt så da da vet jeg det til neste gang. Osten er ikke vegansk  eller vegerarisk men jeg  valgte det likevel. Stort sett er det kun jeg som er mest begeistret for helt kjøttfritt men i dag var det tipp topp for alle. Haha, 

Ellers er poden i seng, og mannen er ganske så trøtt han også så jeg mistenker vel at det er snart senge tid på oss andre også. Så med dette tar jeg kvelden. Sov godt,

Bakedag

I dag er det en sånn dag der jeg planla så mye men dessverre er det sånn at ting ikke alltid går etter planen. Men baking ble det i dag, noe som er veldig greit til tider. Det som er deilig med baking er jo at man faktisk får tankene over på noe annet. Min bestemor sa alltid at hvis man var frustrert eller irritert eller noe sånt så var baking en god ting.  Spesielt brødbaking, for man må gjerne bruke litt krefter på å elte deigen. Men i dag er det jo sånn at jeg bruker kjøkkenmaskinen så det blir jo liksom ikke det samme. Og vanligvis lager jeg jo fra bunnen av, men akkurat i dag ble det ferdig pose. Det er helt greit det altså, men problemet er at jeg ikke kan spise de selv men de andre kan.  Og det er jo det som er viktigst. Akkurat nå er brødene i ovnen, og bolledeigen ( som også er fra pose) står til heving. Guttungen ser på film tror jeg, mens mannen er ute å gjør noe for ex sin. Så ja jeg vet ikke jeg hva jeg skal si, vi skal jo på kaffe besøk etterpå, så da får vi se om det blir trening i dag, jeg vet ikke . Ser ikke helt lyst på den delen altså. Men kanskje i kveld.  Uansett, vet dere hva som er deilig med å holde på på kjøkkenet? Man kan stå der å filosofere mens man lager , ja uansett hva man lager fordi man får som regel være i fred med tankene sine. Haha, jeg digger å bake, men jeg skal innrømme at jeg gjør det alt for lite eller kanskje det rette ordet er sjelden. Hmmmm… må finne ut av det. Hver gang jeg baker så kjenner jeg at jeg nyter det, koser meg, ja samler #husmorpoeng# Nei da fra spøk til alvor det er ingenting som er så fantastisk herlig med nybakte brød og boller som dufter utrolig godt eller hva?  Men nå er det på tide å rulle ut bollene og lage de til kanelsnurrer/ kanelboller et eller annet. Ha en fin dag.

Morsdag.

Kjære mamma.

 I dag er det Fredag, det betyr at om 2 dager er det morsdag. Og jeg er ikke der sammen med deg for å feire dagen. Men da jeg kom hjem i kveld, så ble jeg sittende under ullteppe og med en tekopp. Og jeg tenkte litt på deg, hvor mye du har betydd for meg, ja ikke bare meg men de rundt deg. Og jeg er så glad for at du er der for barnebarna dine, at du ikke er den som gir deg så lett, og at du finner frem en styrke i deg selv, selv om du noen gang føler at du er svakere enn du tror så kommer du styrket ut av det meste. Jeg er uendelig glad for at du er der for meg. Jeg pleier å si at ” Veien blir til mens man går” Og du har vel bevist at det stemmer, du lager din egen sti, hver eneste dag. Det er som om du lager deg nye veier hele tiden og på mange måter er det mye man kan lære…….. Jeg vet at du har mange tunge stunder, men vet du…. det du har lært meg igjennom livet betyr så mye mer enn du tror. Du har vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Ja vi vet at det er som det er, og at man ikke vet hva som venter bak neste sving . Du har lært meg å stole på magefølelsen, du har lært meg at over skyene er himmelen alltid blå, og at man skal uansett hvor svart ting ser ut så er det alltid et lys i mørket.

Det er jo sånn at du har lært at livet har mange sider, du var nødt til å lære deg å klare deg alene etter at både bestemor og Bjørn døde, men igjennom årene som har gått så har du fått frem en indre styrke og du er et eksempel for oss andre. Ikke alle hadde klart seg like godt som du har gjort. Du og jeg har som mange mødre og døtre hatt våre krangler, men jeg tror at man har kommet styrket ut av det , fordi vi har lært at man lever hver eneste dag. Og man må bare ta det som det kommer. Vi vet begge at det blir lettere for hver dag.  Og det er så flott at nettopp du er mammaen min. Uten deg hadde jeg ikke vært den samme.  Man kan skrive side opp og side ned om deg men en ting er sikkert, du er en utrolig viktig person for oss. Ikke glem din verdi og husk at vi er glade i deg. Takk mamma.

Gratulerer med morsdagen.

Hjemme

Noen ganger er det bare så fantastisk å kunne kryp under teppet, etter å ha spist og kost seg med et okay Taco måltid etter å ha sittet i bilen i mange , mange ja det føles som en uendelig strøm av timer, men man vet at man kommer frem til målet, en eller annen gang. Vi har alltid gode pratestunder i bilen, enten det er mannen min og meg eller ungene og meg. Jeg tenker at det er kanskje fordi det ikke blir så ” stivt” eller at man kan faktisk ikke rømme noen vei, det er en liten setting, en bil. Og det er nok noe med det , jeg vet ikke. Det er litt snålt liksom. Uansett så er jeg hjemme sammen med junior, som akkurat nå gikk å la seg, og han har vært kjempeflink å kjørt mesteparten av veien.

Men nå er jeg uendelig glad for å være hjemme, tilbake her vi hører hjemme. For det er her vi hører hjemme. Det er bare sånn.  Så nå er det tekopp, ullpledd, og Lindmo på tv. Rett og slett helt slack, resten av  kvelden. I morgen er det trening, baking, og vi skal på besøk. Rett og slett en familiehelg. Så vi tar det rolig, han reiser jo tilbake på skolen igjen på Søndagen. Vi skal i hvert fall nyte hvert et sekund.  Natta folkens

På veien hjem.

” Ååå jeg hater kø“ kommer det fra junior som sitter bak rattet. Her står vi i kø å stamper. Snart halvveis liksom selv om minuttene svever i vei, og vi sitter nå her. Føles som om vi sitter på stedet hvil, men vi gjør egentlig ikke det.

Vi er på vei hjem. Junior ville være med hjem.  Da slipper jeg å sitte mange mil og timer alene i bilen hjem  og det er jo deilig. Jeg kjenner at jeg gleder meg sånn veldig til en varm dusj når jeg kommet hjem.  Ryggen verker og jeg fryser så jeg hakker tenner.. Han vil ha det kaldt mens jeg fryser og vil ja ha varmen. Dårlig kombo kan man si. Jaja. Sånn er det. Nå er det visst behov for sjåfør bytte. Snakkes

Da var det jo morgen allerede.

God morgen…… adle sammen som de sier her. ‘

Håper dere , når dere kommer dere ut av senga, har lagt en god natts søvn bak dere og at dere tar dere tid til en god frokost, eller en kopp kaffe/ te før dere rusher videre, det er viktig for det første og hva er bedre enn å starte på en okay morgen, og ikke bare stresser videre. Jeg skal nok ikke være den som snakker mest der men jeg prøver.  Men jeg har i dag startet med en Kaffe Latte , og en liten stund med nesa  i denne boka her:

 Jeg må si at jeg liker godt Per Fugelli. Hvorfor? Vel det handler vel mest om at hans livsfilosofi er noe jeg kjenner meg igjen i eller kan være enig i. Han har litt den ” Gi faen ” holdningen. Men ikke til livet generelt men mer til stresset, det at man ikke tar seg tid til å nyte de små og de store tingene. Det er og et fokus på samhold, og det er viktig.  Man kan vel si det sånn at samhold= verdighet rett og slett. Men uansett da , dette er en utrolig god bok som gav meg mange smil, og filosofiske tanker. Greit å ha med seg når man skal noen vei.  Jeg syntes alle skal ta seg tid til å nyte livet, vise eller finne livslyst. Men man skal å tørre å være ærlig mot en selv, og mot andre, man skal tørre å vise at ikke alle dager er like at ikke alle er like lykkelige bestandig. Men men det er sånn det er= Det er selve livet. Og livet er som det er, man tar i mot det som måtte komme eller hva? Uansett man må bare lære seg til å omfavne det som er viktig. Men klart noen ganger blir livet litt tyngre enn andre ganger, det er ikke til å skyve under en stol. Og da er det da man må tørre… tørre å si det som det er.

I dag er det ut på veien da, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg grugleder meg. Det eneste som er er at jeg satser på at det er lite trafikk og at det er enda bedre kjøreforhold enn jeg er redd for. Mannen min spurte meg i går, hva er det som er så tungt å skulle kjøre den veien, og svaret er ganske så enkelt, jeg  gruer meg til glatte veier, og det der. Men jeg skal gi litt F og klare det som bare det. Nå skal jeg snart spise litt og så er det mating av hunder, og så er det ut på veien…… ikke med en gang da men snart. Så vi snakkes sikkert etterhvert

 

Har ikke lyst å reise

Her sitter jeg da. Mannen min er å fikser bilen så den er klar til i morgen, men jeg sitter her og kjenner på en følelse jeg ikke har kjent på veldig lenge. Jeg vet at det er viktig at jeg reiser men…. jeg har ikke lyst til å reise. Men jeg vet ikke jeg. Jeg er helt bunn ærlig. Jeg kjenner på at denne reisen ikke blir så okay likevel. Jeg skulle ønske at den ikke var nødvendig. Men så har jeg i tillegg til dette klart å fortelle mamma at jeg skal komme til henne. Så jeg vet ikke. Alt i alt har jeg bare lyst å gi meg selv en på tryne. Kort sagt, jeg skulle håpe at jeg våknet opp med høy feber i morgen. Men….. jeg har samtid en avtale om å være bringebud – budbringer heter det og  skal bringe en hund for en venn av meg. Så derfor ja… av sted må jeg. Jeg vet ikke om det er det at jeg skal til mamma at jeg ikke vil reise men kanskje det at jeg… skal kjøre langt. Jeg vet ikke. Uansett er det skolemøte på Fredag  som jeg må på. Men jeg kjenner at motviljen er ganske stor. Vel vel det blir som det blir. Tar en time av gangen. Det betyr at jeg faktisk må opp kjempe tidlig i morgen fordi jeg må kjøre mannen på jobb før jeg lufter hunder , og så henter hund. Jaja thats life.

Noen ganger er det sånnså løsningen er å ta det som det kommer. Jeg håper veien blir bra å kjøre. Jeg vet at det er masse snø  det nede, juhu jeg slipper regn . Jeg vet liksom ikke jeg … alt er bare en kaos av glede og artighet samtidig som om jeg skulle ønske at jeg slapp den lange reisen alene.  Vel det gjør jeg ikke. Jeg må være flink jente. Vel det finnes verre ting. Ha en god kveld.

Trening er viktig

/Reklame for www.sport4you.no/

Nå har jeg utsatt treningen alt for mange ganger, jeg har hatt 10000 vis av unnskyldninger. Og jeg som liksom skal satse på en PT utdanning… haha, det er som om jeg bare tuller liksom. Hvem vil ha en treg, dvask og lite treningsvillig PT liksom? Vel jeg skal nå gjøre mitt aller beste, dvaskheten er noe jeg kan trene bort tl en viss grad, mens treningsviljen må komme frrem. Jeg er så heødig at jeg har et treningssenter som er oppe fra 0500-2400, sånn at det er fullt mulig å trene masse der, akkurat så mye jeg vil, og det er ikke så himla dyrt heller. Det som er viktig er at man har muligheten til å justeret treningen selv. Det er mange treningssenterer i Norge og det er mange av de som tilbyr både det ene og det andre, mens for meg er det viktigste at prisen er levbar, at man får de mest viktigste apparatene som trener de viktigste musklene, og at miljøet er greit. Og selvfølgelig åpningstidene har mye å si.

http://www.sport4you.no/ 

Dette er det stedet jeg liker å trene, selv om jeg har vært innom steder , men for meg handler det om at når jeg bruker penger på et senter så skal jeg ha trivsel der. Fordelen med å trene på Sport4you er at det er ikke så stort så det er lett å ha oversikt syntes jeg. Og klart at noen dager er det veldig mange der, og det kan fort bli litt kø, mens andre dager som i dag f.ex kan det være rolig og derfor lettere å trene.

Garderoben, akkurat helt perfekt
De viktigste treningsapparatene er plassert her
Så er det å prøve å få styrket beina da. Haha, se om jeg får strammet opp dvaskheten.
Tredemøllene er viktig for meg og mange andre å bruke til både oppvarmin og det å trene seg ned
Vektene er og viktige, de har mange flere vekter men tok bare bilde av disse da andre var å trente
Da starter vi dagens trim da
Litt mer treningsbilder
Dette er viktig, treningsbarer,.
Så er vi ferdige for i dag.

 

Hvorfor trener jeg her? Jo svaret er enkelt og greit, det passer min lommebok og det er åpningstider som gjør at det er lett å komme i gang.

Bor du i Rogaland, kan jeg anbefale dette senteret for deg.

 

 

Det handler om å tørre å satse

I kveld var jeg en lynrask tur på butikken, og der treffer jeg en  fysioterapeut som også  blogger og som har svært gode blogginnlegg og jeg tenkte at nå tar jeg sjansen å tar en rask hilsen til han. Her er bloggen hans: 

http://www.larszachariassen.no/

Han har mange bra poeng, og han viser at hvis man tør å satse så får man det til. Man må gå stien opp etter hvert  og noen ganger når man skal tilegne seg kunnskap, ny kunnskap så kan de lønne seg ¨å finne ut hva man vil eller kan bruke det til.  Og i bunn og grunn er det jo mye man bruke det til, tro meg, men det handler om å tørre å satse, våge seg utenfor komfort sonen som vi mennesker setter opp, og det er jo det som det som er viktig. Jeg vet at veien jeg går er noen andre som har gått opp før meg, men jeg vil ikke dermed si at det ikke går ann å gå den samme veien. Helt siden jeg var ung har jeg bestemt meg for å motbevise ting. Ja kall det å få bekken til å renne oppover. Et klokt hode sa til meg for mange , mange år siden at det går ikke, bekken kan ikke renne oppover, jo tenk  den kan det, med litt hjelp og tålmodighet kan den renne oppover…. Det handler om å ikke gi seg men tørre å satse. Hvorfor skal ikke jeg satse på det jeg vil? Ja okay ikke alle planene jeg har hatt har latt seg gjennomføre men hallo, gir jeg meg av den grunn?? Nei jeg gjør ikke det, jeg nekter å gi opp. Om det betyr at jeg må gå fra kontor til kontor, oppsøke det ene menneske etter det andre, det betyr bare at jeg må bli enda flinkere enn jeg er i dag. Jeg må lære meg å stole på magefølelsen. Hvorfor skal man ikke gjøre det? For meg er det = med at magefølelsen forteller egentlig bare hva sinnet tenker eller føler. Men det er så mye lettere å bare droppe ut av det, skippe denne magefølelsen og rett og slett ikke bry seg. Men hva nå da kan jeg stoppe opp å tenke noen ganger. Heldigvis klarer jeg å roe meg selv ned, lete etter det positive i selv hver minste ting som skjer. For jeg er sterk,  jeg er nok hakket sterkere innvendig enn utvendig men vet dere… jeg skal bli supersterk. Trening hjelper mot det meste, så hvorfor ikke denne gangen også. Jeg gir meg ikke. Jeg skal stå på , jeg skal ikke knekkes, eg er ikke et gressstrå men jeg er en tømmerstokk.

Jeg har lært masse om meg selv denne tiden jeg har bak meg. Og jeg lærer mye hver eneste dag.

Dere må ikke glemme at dere er verdifulle