Den teite Sjokoladen

 (Bildet er lånt fra Wikipedia.)

 

Dette er min store fiende. Uansett hvor bestemt jeg er for å ikke kjøpe den når jeg er på butikken så er det som om den roper på meg, ” kom å kjøp meg, spis meg, jeg vet at du elsker meg” Skjønner dere problemet? Jeg tror ikke jeg er alene om dette altså, for den er jo supergod. Og jeg husker at jeg solgte denne på kiosken og det var nesten helt umulig å ikke spise den etter at jeg hadde kjøpt den. Jeg har en del laster jeg må jobbe med, dessverre har vekta og jeg blitt uvenner, jeg har fått enormt med sjokolade lyst og økt matlyst så jeg må snu hele settingen. Jeg har planlagt å øke treningen min igjen og heller trene bort behovet eller suget jeg har av sjokolade og andre ting. Fellen er der og løsningen er å unngå butikker i en periode nå tror jeg i en periode Jeg vet at jeg er svak men jeg er også sterk. Jeg har rett og slett ikke råd til å ta fatt på å måtte legge vekk de klærne jeg har jobbet for å komme meg inn i. Jeg er meg selv enten jeg er tynn eller tykk, jeg er de jeg er, ingen annen , men klart at jeg skal innrømme at jeg er lykkeligere der jeg er nå enn da jeg var  mye større, sånn er det bare rett og slett. Jeg trives dessverre veldig godt i joggisen min men jeg kan og ta på meg bukser som jeg før bare kunne drømme om. Men jeg vet at veien til den gamle meg er kort. Dessverre. Dette bildet er egentlig noe jeg smiler av men likevel. Betyr det at jeg ikke var lykkelig som stor? Nei det er ikke det jeg mener. Og det er en kamp je har med meg selv hele tiden. For meg handler det om at en indre del av meg vil ha den sjokoladen. Jeg har lært meg å ikke gå på butikken når jeg er sulten, så det gjør jeg ikke.Men likevel roper sjokoladen på meg. Jeg er svak assa. Så jeg må sette hardt mot hardt mot meg selv. Flere som er som meg der?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg