God morgen alle sammen. Dagen i dag begynte veldig tidlig for meg, sånn ca 4 timer for tidligt da en liten venn som heter Link altså denne karen bestemte seg for å starte dagen. Etter å ha vekt meg et utall ganger, så var det like greit å stå opp men da gikk han å la seg, men jeg starter like greit dagen tidligt. Jeg får jo besøk om ca 2 timer ( flyet lander da) Så egentlig må jeg bare komme meg i  gang.  Men jeg har fått gjort unna innkjøpene til lunsjen i dag da, så det er jo greit nok, og det meste er gjort, dessverre ble det realt skittvær så derfor er jeg ikke akkurat supermotivert  i dag men men sånn er det noen ganger. Jeg vil ønske dere en knallfin dag, så snakkes vi.

 Da er jeg så klar for å slappe av med tekopp, og forhåpentligvis en film på tv. Mannen har pusset vinduer, Og vasket badet, det vil si jeg har vasket gulvet der men ellers har han tatt den delen. Mens andre tar helgevasken, så har jeg heller tatt den i dag…. jaja det hadde jeg gjort uansett om jeg får besøk eller ikke i morgen. Men det er klart at det blir den lille ekstra pushen. Men jeg elsker egentlig å vaske, men fordelen i dag er at 2 av hundene er på besøk hos noen andre.  Men jeg har hatt på musikk, danset med moppen, og kost meg. Jeg har kjøkkenbenken igjen men det blir etter tekoppen.

Nå er det slappings resten av kvelden og så tidlig opp i morgen, sånn at jeg finner ut hva jeg skal servere. Jeg koser meg og nyter hjemme vårt. Tekoppen er snart tom så det blir å komme seg å gjøre kjøkkenet klart slik at jeg ikke trenger å stresse med det i morgen tidlig, at jeg kan nyte morgen i morgen tidlig. Få en okay start på dagen. Så det blir bra. Vi gleder oss veldig til å få besøk. Så håper vi at resultatet blir bra til slutt. Nå er det kjøkkentjeneste og så dusjen. I kveld tar mannen med seg hunden på tur.

 

God mandag alle sammen.

Håper dere er klare til en ny og flotte dag, det er jeg. Akkurat nå har jeg bare en hund hjemme fordi…. jeg får besøk i morgen av noen folk, jeg driver jo å skal ordne flytting av han mellomste min, og da er det jo sjekk av det ene og det andre, jaja takler det altså.

Men det er ikke meg jeg skal skrive om akkurat nå men ei dame. Jeg har snakket med mange mennesker i livets mange ulike faser og historiene de forteller er ganske forskjellige men på mange måter er det en rød tråd igjennom livene deres, den røde tråden er at de ikke har alltid hatt det like greit. Og det er vel noe vi alle erfarer , uansett hvilken hylle vi havner på i livet, at livet går litt opp og ned,og at mange ikke finner like lett veien frem og igjennom en lykkelig utvei. Nei at livet føles ganske så tungt og vondt og ja i det hele…. tror ikke du også at alle mennesker har det sånn noen ganger? Vel historien jeg nå skal fortelle handler om ei dame i begynnelsen av midtre delen  livet, sånn ca 54 år. Hun er uføretrygdet og hun har knapt til det som er hva man regner som livets opphold. For noen år siden traff hun mannen i sitt liv, en staselig kar, mørke brune ja nesten svarte øyne og flott svart hår. Hun følte der og da at dette var drømme mannen. Og så langt er det jo greit nok, men dette er ikke en direkte kjærlighetshistorie men mer en fortelling om hvordan 2 mennesker kjemper sammen. For selv om han var drømmemannen hennes, så ble det etter hvert sånn da at det viste seg at han ikke hadde lovlig opphold i Norge, ja du leste rett, han er eller var en illegal flyktning, som til tross at han er sammen med ei herlig dame ikke får opphold, og uten opphold= null rettigheter, ikke innenfor helse eller noe. Tenk deg det, du har enorme tannsmerter men du har ikke rett til tannlege. Han kan ikke bare reise hjem heller, så han er nå her fortsatt.  Dette er bare en del av historien.

For noen mnd tilbake ble tannverk, noe som plaget han enormt mye, han knasket smertestillende men ingenting virker. Så hun får han inn til sin tannlege, og han ender med tannbehandling til en del 1000. Hva nå, det eneste hun har å ta av er husleiepengene. Det går en måned, det går 2, og tannlegen er noe  man oftes må ha. Så hun har ikke noe valg, eller klart at hun kunne kastet han ut på gata men… hun har ikke samvittighet til det, og det forstår jeg. En dag kommer brevet fra Inkassoselskapet, ang husleiene. Og hun prøver å samle pengene men det går ikke. Så det forhatte brevet fra Namsmannen kommer , og så går det 14 dager så kommer det en dato. Hvis ikke hun klarer å betale husleie hun skylder innen den dagen, ja helt frem til de kommer så må de flytte.

Klart at hun vet om sin tabbe,  hun vet at det valget hun tok var feil. Hva nå da? Jo hun vet at hun alene ha skyld i det hele , det er ikke det hun vil ha frem, hun er nedbrutt og sønderknust over hele prosessen, så hun henvender seg til Nav, men der avslår de å hjelpe henne. De mener husleien er for høy, men de har likevel godkjent den samme husleien da hun søkte om garantien for depositumet… forstå det den som vil. Så hun sitter nå der da, og ikke vet sine arme råd.

Det jeg vil frem til er taushetsplikten. Hva med den tenker du kanskje? Hva har den med dette å gjøre? Tross alt hun eller de som har driti på leggen. Men det er ikke den delen jeg vil frem til. Jeg vil frem til at denne lille familien, bestående av 2 stykker , 2 mennesker  som oppi alt sammen trenger hverandre, som er gjensidig avhengig av hverandre bor i en blokk lignende kompleks et sted i Norges vakre og langstrakte land, vil få besøk av namsmannen/ fogden. Og de kommer midt på dagen, Tirsdag , altså i morgen, sammen med lederen av borettslaget (også kalt Obos, )  låsesmeden, og ja hele nødvendige følge. Denne lille familien som strever en del for å få hjulene til å gå rundt til tider, de opplever at naboene vil se at disse folkene kommer. Alle vet når de dukker opp at folk skal kastes ut.

Det er noe jeg sitter igjen med å funderer på. Når man i dag er så bevisst på dette med taushetsplikten og at man skal beholde menneskeverdet, så sitter man igjen med en følelse at den ikke gjelder begge veier.  Så hva tenker jeg bør være en fremgangsmåte.

Jo klart at man skal bruke namsmannen og ha en dato men det går fint an at Obos eller hvem andre skriver i brev at de får frist på seg frem til ja si 2-4 timer før de skal komme på døra eller dagen før for den saks skyld  å levere nøkkelen frivillig. Da er det ingen naboer eller noe som vil få snusen  i slike ting og man beholder menneskeverdet.

Kanskje noe å tenke på?

God Søndag. Håper det går bra med dere. Her er det stille og rolig. Disse bildene forteller vel sitt tenker jeg. Vel vel i dag har vi restemiddag, når jeg tenker meg om så har vi hatt det i går også… saken er den at på Fredag hadde vi pølse og pasta. Så var jeg så ” flink“ at jeg klarte å lage alt for mye pasta. Greit nok at jeg kun spiste pastaen så var det way to much igjen. Så da måtte jeg tenke litt lurt. Jeg prøver å unngå å kaste mat. Så hva gjør vi da? Jo i går fikk jeg tak i glutenfri loff, og så kjøpte jeg grønnsaker, av ulike typer og tilsatte hakkete tomater og laget fylt loff.  Det var veldig godt.

 Og jeg bakte sjokolade/ kokos kaker. Men igjen satt jeg fortsatt med en del pasta og faktisk grønnsaksfyllet fra i går og jeg tenkte at okay jeg lager rett og slett en form for lasagne.

 Her er det restemiddag.  Det går helt greit og ha restemiddag. Så da er det jo ganske greit. Innkjøpene kom på totalt 140 kr for middag til 3 på fredag , og 2 i går og i dag. Ingenting gleder mer. Og så er det sunt( okay det er pasta) men det er Sundt, godt og lettskyet.

Håper dere har en fin dag. Jeg har vasket gulv i dag og jeg har slappet av og kost meg, ja selv men gulvvask… jepp. Men nå er det bare å vente på middagen.

Så vi snakkes

 

/ reklame for Lindex/

 

La meg bare si en ting. Jeg skriver ikke dette fordi jeg har fått betalt, nei tvert i mot jeg har måtte betale for å gå i denne buksa, 

God formiddag. Ja da er det jammen torsdag igjen og jeg må si at jeg er så klar for helgen, men det er jo ikke riktig der enda. Men den kommer, plutselig våkner du og det er fredag. Thats’s life liksom…… men det var ikke det jeg skulle skrive om. Jeg skal skrive om en favoritt bukse merke. Det er merket Maia.  Du får kjøpt de hos Lindex. Jeg elsker de buksene og kommer i flere farger og størrelser. Og de er strech aktige så derfor så  er det utrolig gode å ha på seg. I dag var jeg å hentet en av vårens nyheter, ikke så innmari dyre heller.

( 299,-) Vanligvis har jeg jo stort sett valgt den i Jeans type, men denne likte jeg enormt godt. Det er greit at man har mulighet til å velge eller hva? Jeg tenker at det er på tide å velge vårlige farger fremover nå. Rett og slett på tide å ta våren inn i kleskapet. Ikke at jeg kommer til å kvitte meg med ullet, men det er nye farger på veien inn.

Jeg velger alltid det jeg selv vil og jeg har slitt med å finne gode bukser som jeg føler sitter greit på. Fordelen med Lindex sine merker er at de er like i alle farger , så man trenger bare å huske navnet på buksene, så slipper man egentlig å prøve bukser for hver gang, for jeg hater prøverom rett og slett. Så derfor er det greit at man kan gå rett inn, finne buksa, kanskje finne noe på salg og så vandre ut igjen. NOen gleder skal man ha i livet eller hva????

Så dersom du er på jakt etter en okay bukse serie, sjekk ut Maia…. eller de andre typene.

Lykke til.

 

Og med det roen. Det er rart hvor fort timene bare farer av sted og man bare vet at øyeblikket er noe man skal ta vare på. Fange øyeblikket kan man si. Jaja det er sånn det er. Lysene er tent og jeg kose meg med både latte og pepsi max. Det er en ren kosekveld kan man si. I morgen er det som det er, det er ikke så mye annet å si om det, man skal ikke bekymre seg for dagen i morgen, for den har sine egne bekymringer. Jeg sitter her og tenker at jeg burde vært på treningsenteret å trent av meg litt tanker men i kveld er det bare gode tanker. Livet har falt på plass, ja jeg har funnet min plass i livet, hvor jeg hører hjemme og sammen med de jeg er glade i, selv om det mangler 3 stykk, men de er andre steder og jeg er glad i de også og jeg savner de her, men ting er som de er. Det viktigste er at alle har det bra, og det er det jeg vil.  Lysene er tente og jeg får liksom ikke kommet meg vekk fra den dårlige samvittigheten om at jeg burde vært på treningssenteret, men jeg har ikke direkte lyst å dra fra denne gjengen her heller.

Så da blir jeg på stedet hvil jeg…. selv om jeg absolutt burde vært på treningssenteret…. skal/ skal ikke…… ikke. Fy fillern å lat jeg er,  Men men det blir bedre i morgen…. jaja det er sånn det er her. Så jeg skal rett og slett bare gå på trening jeg. Snakkes

Men jeg sitter her foran pc så kommer det noen merkelige snorkelyder, og jeg kikker bort… da er det dette synet som møter meg.

De er nå herlige her de ligger, alle sammen, så jeg blir sittende å kikke på de, og smile for meg selv, det er deilig når det er sånn. Og i mens de snorker i vei, så prøver jeg å psyke meg opp til å komme meg på treningen. Men jeg vet ikke jeg, jeg kjenner at jeg vil egentlig bare bli her hjemme i stolen. Kanskje det er sånn det er. Kanskje jeg rett og slett bare blir hjemme. Jeg vet rakkern jeg. Latskapen lenge leve eller hva? Uansett så tenker jeg at jeg må bare ta det som det kommer, rett og slett. I morgen er det e tur på treningssenter, jeg må begynne å trene for fullt for å klare det neste store målet.  Så jeg tror jeg bare slenger meg på sofane sammen med de andre

Har du tenkt på det? At vi lever her og nå, at vi ja vi lever i morgen men vi lever her og nå. Hva som venter i morgen vet man jo ikke, for selv om man legger planer eller skal jobbe eller skole eller… ja hva som helst, så vet vi jo ikke hva som venter oss.  Livet er sårbart og dyrebart. For meg eller oss handler det om at vi må nyte det som er. Vi har vel litt lett for å bare blåse av det, og ikke bry oss, men det handler om så mye mer. Det handler om…….. ja livet i seg selv. Ofte tenker man ikke på at man har de muligheter man har. Man tenker ikke over hvor heldig man er, fordi man tar det som en selvfølge. Når jeg nå kikker meg rundt ser jeg en rolig harmoni her hjemme, og det gjør at man kan senke skuldrene så god man klarer. Og det betyr så uendelig mye for meg. Jeg vet at jeg har mine feil og mangler, jeg vet hvor jeg er i livet. Og det er jo en ting som er viktig. Ja at man finner sin plass om man kan kalle det for det i livet. Sakte men sikkert finner man ut hvem man er og hvilken rolle man har. 

Ta ting som de kommer men ikke ta ting for gitt

 

 (Bildet er lånt fra Wikipedia.)

 

Dette er min store fiende. Uansett hvor bestemt jeg er for å ikke kjøpe den når jeg er på butikken så er det som om den roper på meg, ” kom å kjøp meg, spis meg, jeg vet at du elsker meg” Skjønner dere problemet? Jeg tror ikke jeg er alene om dette altså, for den er jo supergod. Og jeg husker at jeg solgte denne på kiosken og det var nesten helt umulig å ikke spise den etter at jeg hadde kjøpt den. Jeg har en del laster jeg må jobbe med, dessverre har vekta og jeg blitt uvenner, jeg har fått enormt med sjokolade lyst og økt matlyst så jeg må snu hele settingen. Jeg har planlagt å øke treningen min igjen og heller trene bort behovet eller suget jeg har av sjokolade og andre ting. Fellen er der og løsningen er å unngå butikker i en periode nå tror jeg i en periode Jeg vet at jeg er svak men jeg er også sterk. Jeg har rett og slett ikke råd til å ta fatt på å måtte legge vekk de klærne jeg har jobbet for å komme meg inn i. Jeg er meg selv enten jeg er tynn eller tykk, jeg er de jeg er, ingen annen , men klart at jeg skal innrømme at jeg er lykkeligere der jeg er nå enn da jeg var  mye større, sånn er det bare rett og slett. Jeg trives dessverre veldig godt i joggisen min men jeg kan og ta på meg bukser som jeg før bare kunne drømme om. Men jeg vet at veien til den gamle meg er kort. Dessverre. Dette bildet er egentlig noe jeg smiler av men likevel. Betyr det at jeg ikke var lykkelig som stor? Nei det er ikke det jeg mener. Og det er en kamp je har med meg selv hele tiden. For meg handler det om at en indre del av meg vil ha den sjokoladen. Jeg har lært meg å ikke gå på butikken når jeg er sulten, så det gjør jeg ikke.Men likevel roper sjokoladen på meg. Jeg er svak assa. Så jeg må sette hardt mot hardt mot meg selv. Flere som er som meg der?

God Mandags morgen!!!

Jeg vet ikke med dere men jeg har oppdaget at det å sette seg ned med pc er ikke en smart ting å gjøre, ikke når man har 1000 ting som må gjøres. Det er noe med at det sluker en rett og slett opp i et eller annet. Jeg prøver å begrense meg men det er jammen ikke lett.  Man skal bare…. så baller det på seg, jeg undres på hvorfor det blir sånn , ikke bare noen ganger men rett som det er, og jeg tror og håper at det ikke bare er meg. Jeg vet at det er lett å riste på hodet, jeg gjør det samme. Noen ganger fatter jeg ikke hvor teit jeg er der altså.  Skal bare sjekke…… så innen jeg rekker å lukke igjen er hele dagen gått , og jeg står der da som en tulling og ikke vet hvor jeg skal vende meg for  å rekke alt. Dårlig selvkontroll heter det vel.  Men seriøst er det kun meg?  Helt ærlig føler jeg meg ganske ensom der altså. Men sånn er det, jeg har satt på alarm på tlf som forteller meg om når jeg må begynne å legge ned pc, lukke igjen dette lokket, men det er ikke lett assa.  Uansett så tenkte jeg at med dette innlegget skal skrive en liten god morgen hilsen, og håpe at dere har det fint ( nei jeg har ikke sovet til nå selv om ikke jeg har lagt inn dette innlegget før nå.)

Men hvordan få ordnet seg slik at man ikke bare faller i sluket av skal bare….. ja jeg vet ikke? Noen gode tips???  Og der gikk startalarmen min, så snakkes