Barna mine, men jeg har bestemt meg for at jeg skal holde de unna denne bloggen. Hvorfor? Fordi dette er min blogg. Betyr det at jeg ikke har situasjoner der jeg kunne vist de frem? Jo da jeg har det, og klart at i situasjon sammenheng kunne jeg vist de frem men…. jeg vil ikke. Rett og slett fordi dette er min verden. Ja jeg er super stolt av ungdommene jeg har hjemme og som jeg har vært med på å lage og forme men jeg mener at det er noe de selv skal bestemme. Jeg hadde ikke likt å finne bilde av meg selv på en blogg der jeg ikke hadde kontroll på dette. De har nå kommet i en alder der de ikke liker å bli tatt bilde av. Se som i dag f.eks. De ble litt sure eller mer enn bare litt sure når jeg fant frem kamera på tur, “ikke ta bilde av meg” var kommentaren fra de alle 3, men jeg sneik meg til å ta de bildene likevel, men de havner ikke ute på sosiale media. Så det er som det er. Og så er det sånn at jeg skal respektere de for dette, det er sånn det er å være mamma. Eller foreldre i det hele tatt.
Dette er et bilde jeg kan legge ut. Ja man ser sønnen min, men han mente at dette var greit. Men jeg mener at det er sånn at man ikke skal bryte de ” reglene” man gjør med ungene. Vel det er som det er. Men jeg har tenkt en del på dette med å vise frem barna sine. I dag er det jo sånn at man vet mer om andres barn enn en man egentlig skulle ha behov for å vite, klart at man viser frem de man er stolt av men tenker man over dette med hva som kan skje i etterkant? Hva vinner man eller tjener man på at man viser frem barna sine? Klart at man kan sikkert hvis man er en stor blogger tjene gress på de, med å bla annet bruke de i reklamesammenheng. Men har man egentlig spurt barna? Det er ikke så lett hvis de er veldig små men jeg mener at man ikke skal eksponere barna der de selv ikke kan bestemme. Tross alt blir bildene svevende rundt i nettverden.
Okay, jeg vet at for mange er påsken i gang når palmehelgen begynner men jeg tør å påstå at den begynner i dag. Nå er det noen dager med lang fri for både mann og barn, og så er det litt hverdag før L sin store dag med Konfirmasjon. Så det blir hyggelig. I dag gikk turen til Melsvannet, som er et flott og herlig tur sted ikke så angt fra oss, sånn ca 10 min å kjøre. Det var som vanlig masse folk der, og det var ikke noen sauer som det pleier å være. Så det var ganske stille kan man si. Ikke det at sauer gjør noe men de har en tedens til å dukke opp der det passer minst, spesielt når vi har pannekaker, for det liker de veldig godt, snakker av erfaring her altså.
Det er fullt forståelig hvorfor ikke det er lov med levende ild ute eller åpen ild i det hele det er rett og slett knusk tørt ute, og jeg tør ikke tenke på hvor fort en ild sprer seg, for det er uhyrlig raskt. Og store ødeleggelser kommer frem. Men håpet er at folk klarer å respektere dette nå. Nå er det lasagne til middag så det må jeg lage så ha det godt i varmen til å.
Hjemme hos oss nå er vi 5 stykk, hvor 2 av oss ikke spiser kjøtt, og de andre foretrekker kjøtt. Men jeg har funnet ut at fisk er noe som alle liker. Så da er det å finne noe der. Jeg har derfor lett igjennom ulike nettsider, med fiskemiddager. Og i dag ville gutta ha fiskegrateng, da hjemmelaget. Det er sånn at dette er en av de få rettene jeg ikke spiser, så jeg finner på noe annet til meg selv. Men det er jo sånn da at jeg denne gangen benyttet meg av denne siden her: https://www.matprat.no/oppskrifter/familien/fiskegrateng/
Helt ærlig, det er litt annerledes å være så mange her hjemme og det betyr at jeg må bruke litt mer av tankevirksomheten min eller som yngste sønnen min sa, hjernecellene må jobbe mer nå mamma som vi er her. Håper bare det blir bra. De får hvitløk brød ved siden av. Så jeg håper at middagen faller i smak. Og det blir jo nok kjøtt i påsken.Så det er greit med litt fisk. Så dere da? Hva skal dere ha til middag i dag og resten av påsken? ÅÅ jeg gleder meg til de dagene foran oss nå. I morgen er det tur, og kanskje en tur på Fredag, før vi skal bort i middags selskap, så er det tur på Lørdag, håper jeg. Satser bare på at været holder seg som nå. Jeg vet ikke, men bare å krysse alt man har. Har dere noen planer for påsken`? Håper at dere får en fin påske. Det er dere vel undt.
Jeg er ikke en som tar ting som andre sier seriøst alltid, eller jeg tar det seriøst men lar det ikke gå inn på meg. Men av en eller annen årsak så var det en setning som beit seg i meg her i går. En dame, la oss kalle henne en form for by original, og hun satte seg ved siden av meg på en stol i går. Jeg har snakket mye med henne, hun vet hvem jeg er, mannen min er, hun pleier å hilse på hundene mine, altså damen er snill som dagen er lang, ikke noe vondt der. Men nok om det…. I går ser hun på meg, og så sier hun” Du ser ut som en gutt, du har ingen former, du har korte negler, kort hår, og det jeg ikke forstår er hvordan mannen din kan se på deg eller være glad i deg, eller i det hele tatt kysse deg”
Jeg måtte bare reise meg opp, jeg sa faktisk ha det, og gikk hjem. Tåren rant og jeg håpet at ingen var hjemme, men jeg har jo påskegjester så jeg visste at det var folk hjemme. Men jeg bestemte meg for å ta en titt på meg selv når jeg kom hjem. Jeg låste meg inn, ungene var oppe å så på film så jeg tørket tårene, og kikket meg i speilet. Jeg gikk så inn i klesskapet og så der, ja jeg ser ikke ut som en jente nei, jeg vet at jeg har kort hår og korte negler, jeg vet at jeg ikke har former og jeg vet at jeg har lett for å heller trekke på meg joggebukse og flate sko, helst joggesko, og jeg tenkte at det er sånn det er. Det er det jeg føler meg komfortabel i, ( gammel vane) og det er det som er deilig å gå i hjemme. Og siden jeg har hunder hjemme er det på en måte det jeg faller tilbake på, men så tenkte jeg at Nei jeg skal endre det. Hva gjør jeg så? Jo jeg begynner å sjekke over sko, jeg fant ut at jeg hadde mange par med joggesko, men svært lite andre sko. Så jeg fant ut at jeg skulle ut å handle. Sko begynte jeg med.
( skoene er fra HM.)
Så var det klær. Jeg tenker at jeg egentlig har mange ulike klesstiler, jeg vet ikke alltid hvem eg er , i klesveien føler jeg så derfor tenker jeg at det må jeg finne ut av sakte men sikkert. Så jeg begynte nederst og så skal jeg jobbe meg oppover. Ja jeg har alltid foretrukket litt enkel klesstil fordi jeg har hatt de klærne jeg har hatt. Men etter at jeg har tapt mer enn det min yngste sønn veier i vekttap så er det å finne det som passer meg…… jaja, Jeg tenker at veien blir til mens man går.
Velkommen til min nye blogg. Jeg har hatt blogg før men lagt det litt vekk. Mye fordi mange mente at jeg ikke var den som passet til en blogg, sånn gjorde meg trist men etter litt pause så tenkte jeg at ” Nei jeg hopper i det” Og nå som det er startet en slik miniblogg så hvorfor ikke.
Så bli med på min reise til en bedre hverdag, steg for steg. Ja jeg skal bli en bedre utgave av meg selv. Så håper du vil følge meg.
Hvem er jeg?
Alle har vi vel spurt oss selv det samme men her er litt om meg.
Dame midt i livet, altså 44 år. Bosatt på det sted i Norge jeg kaller mitt paradis på jord, nemlig Jæren. Her bor jeg sammen med mann og hans sønner. Jeg elsker plassen jeg bor på, her er alle ting så nær, jeg har naturen tett på, jeg har det jeg måtte ønske meg. Jeg har begynt på omskolering, fra helsevesen til PT. Så for meg er trening noe jeg har lyst å drive med.
Oktober 2017, endret livet mitt seg da jeg la meg under kniven for å få en bedre hverdag, da jeg valgte å ta en slankeoperasjon. Så for meg er det mye endringer og jeg kommer til å skrive om dette. Men jeg skriver om det jeg vil, det som jeg er opptatt av. Ja livets alle sider.
Så selv om jeg er voksen så tenker jeg at jeg kan skrive like mye blogg, jeg er jo ikke en typisk rosablogger men jeg skriver som sagt om min hverdag. Håper du vil være med på denne reisen.
