Nei jeg er ikke fattig

God morgen og velkommen til ny uke.

I dag er det den siste dagen i september måned, og en ny måned starter i morgen. Da er det å hive seg rundt og nyte hver dag. Og til helgen reiser jeg til Østlandet med ungene, og min kjære er hjemme med hunden. Ikke bare  bare å ta henne med når det stort sett er å sitte i bilen. Da er det bedre at hun er hjemme. Men nok om det. Jeg tenkte på en ting. Jeg fortalte en venninne av meg i går kveld at jeg hadde fått en svær haug med klær etter en venninne av oss. Og mange av de er knapt eller ikke brukt i det hele. Og jeg ble satt ut av kommentaren hennes, fordi hun sa at det å ta i mot de klærne er det samme som å si at vi er fattige. Og det er vi ikke. Vi har andre synspunkter når det gjelder gjenbruk. Jeg ser på det på en litt annen måte. Hvordan? Jo for det første er det miljøvennlig. Jeg ser ikke på det som fattigdom, men at i stedet for at jeg skal bruke masse penger på klær som jeg kanskje ikke passer om kort tid. Jeg håper ikke at vekta i dag er den jeg skal ha, men samtidig har jeg hatt stort nok tap, men jeg vil bare ikke at vekta snur. Men nok om det. Jeg setter pris på at folk jeg kjenner lar meg arve etter de. Og jeg kan også dele de med mamma. 

Det var artig, fordi hun sa at hun hadde litt, vel det var vel sikkert 100, så ja litt feilberegning kan man si, så nå er badet mitt fult av klær som skal vaskes( det lukter litt for mye røyk av de) og så skal de tørke , men de er knallfine, og de er noe jeg gleder meg til å bruke. Mange høst og vinter jakker, dressjakker osv…..  Men hvorfor skal man få en følelse av at man blir utsatt for meninger om at man er fattig selv om man bruker gjenbruk. Jeg eller vi har nok til livets opphold, alle får det de trenger,  Og klart at vi kan ikke reise på cruise til Karibien når vi vil. Men det er ikke det som er viktig. Så ja vi er ikke fattige.  Jeg tenker at det er mange grunner til at man gjør de prioriteringer man gjør. For meg handler det om at fra å ikke like gjenbruk, så har jeg ikke lengre noe i mot, nei jeg kan ofte foretrekke det. Jeg liker gjenbruk, jeg skammer meg ikke. Hva med deg? HVor mye gjenbruk benytter du deg av?

Den ultimate sang

Søndag… aha, for en helg dette har vært.

Vi har kost oss masse og hatt gode samtaler. Ungene har ikke kranglet og alt har vært frys og gammen. Om en times tid reiser S og da er det bare 2 av 5 igjen, eller 2 av 3 siden de 2 siste er bonusbarn ( de eldste gutta) som ikke er her. Så i morgen er det siste uke på skolen for A før han og broren reiser til Østlandet , A på ferie og L hjem der han bor. Og på tirsdag er det 1 oktober, og det går fort mot jul . Jeg skal lage ny spilleliste og jeg leter derfor etter den ultimate julesangen.

 

 

 

 

 Og da trenger jeg hjelp av deg. Har DU forslag til meg, hvilken julesang gir deg god stemning, som gir deg gode assosiasjoner, som setter deg i rett modus? Ja jeg vet at det er lenge dit men jeg er vel ikke som de andre, jeg liker å kose meg med julemusikk når jeg kjører bil, jeg liker å kjenne på denne stemningen som ligger i julen og forventningene. Jeg skader jo ikke noen med det , annet enn at jeg kan gå lei, men det er alltid en risiko jeg løper. Så hva sier dere? Har dere forslag til meg?  Jeg gleder meg som et barn til jul og ikke bare den  tiden men også advent, ja ventetiden, selv om jeg syntes den blir fryktelig lang noen ganger.  Men kjør på…. forslag mottas med stor takk og på forhånd takk.

Da tar jeg kvelden her.

I kveld er jeg en filosof. Triste tanker gjøres om til de lune og gode tankene og glade tanker kommer frem. Jeg lekte meg litt med mobilen og da Snapchat og tok dette bildet. Når jeg ser på dette så heter det at øyene er sjelens speil eller noe sånt, og jeg tenker: ” Hvem er dette her, hvordan ble jeg til den damen eller jenta som jeg er i dag, og hvilken betydning har jeg i livets sirkel?” Ja hvem, hva og hvor kommer inn i bildet, man kan jo egentlig si at det er ikke bare vanlige spørsmål men de eksistensielle og universale spørsmål. Hvem vet? Tror at svarene er noe man må finne ut av selv, man kan ikke svare for andre men for seg selv. Det handler ikke om at man ikke vil men at man faktisk må finne svarene selv. Ingen, absolutt ingen kan fortelle noen hvilken mening de har i verden. Absolutt ingen skal få mulighet til å si til meg eller noen jeg kjenner at ” nei du er ikke verdt noe, du er som en haug med søle og dritt” Ingen mennesker fortjener det. Ja jeg har sagt det mange, mange ganger.  Jeg tenker at jeg tar med meg de gode og lune tankene til sengs, kryper inntil mannen min, hører på hans pust at han sover, og så tenker jeg at jeg elsker deg. Før jeg selv sovner , kanskje med et smil om munnen, jeg vet ikke. Natta folkens 

 

Hva handler høsten om?

Hvis jeg sier høst, hva tenker du på da? Hvis du hører høst, får du en spesiell følelse i kroppen da? Har du kanskje gode eller dårlige minner eller opplevelser når det gjelder høsten? Vi er så heldige at i Norge eller denne delen av verden så har vi 4 årstider. Altså de har jo det overalt men cluet er at vi har stort sett ( les mellom linjene her) skille mellom de 4 ulike årstidene. Og det er jo klart at det er jo det beste som er, når man ser at man kan skille i mellom de, når man kan det. Her på Jæren føler jeg at vi til tider kun har en og det er høst, men det er fordi at det regner så mye. I går blåste det, og når vi kom oss ut døra, nei da var det regn i tillegg, men likevel var turen herlig. Når jeg nå ser ut vinduet så regner det skikkelig men det er jo en sjarm dette også. Og det heter jo at det skal bli en kald vinter fordi det er mye rognebær. Men for meg, ja hva handler høsten om? Hva betyr den for meg? Vel ganske mye, før gav den meg høst depresjon i mild grad, og jeg hatet den men nå, nå betyr den tiden så mye mer, flotte farger, lune og gode lukter, og man kan tenne levende lys hjemme, man kan oppleve vind, og regn, se bølgene slå mot kaia, og man kan kjenne en egen lukt ute, en lukt av høst. Og man kan sakte men sikkert begynne å tenke på at vinteren er rundt hjørne. Rart hvor mye som endrer seg. Jeg vet at dette er en tøff tid for mange, de kjenner på høst depresjon, og de kjenner på ensomheten, men jeg vet at det er håp. Noen må kanskje flytte, jeg tror at det var det som var løsningen for meg,jeg vet ikke men vi får vel aldri svar på det heller, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at man ser fremover.  Og klarer å lage seg  gode minner, for det er jo det livet handler om, lage seg gode minner  Ikke alle kan gå ut i skogen, ikke alle kan klare det andre klarer, men klarer man bare litt, nyte livet bare litt, og lage seg gode ting på dager som for mange er tunge så kommer man veldig langt, og det er jo viktig at man kan lage det beste for en selv. Jeg tenker også at det er kanskje lett å tenke seg ned, finne muligheter til å trykke seg ned , ja ødelegge selvfølelsen sin veldig men det skal ikke være sånn. Man er verdt like mye uansett hvor i livet man er. Så ta deg en tur ut døra om du kan, trekk inn den gode luften og nyt…. nå skal jeg vaske hus før barna kommer og ta helge vasken.

I morgen….

I morgen er det fredag, og det betyr jo helg. Jeg er veldig glad i dag fordi i morgen kommer resten av mine barn, S og L kommer, og det betyr familiekos. L blir her i uka som kommer fordi han har høstferie. Så det blir ekstra kos, skal se at vi får til en fisketur ja. Så vi tar en dag av gangen. I kveld har vi vært ute i realt høstvær, det har vært det i hele dag egentlig men regnet kom selvfølgelig når vi i kveld skulle ut på tur, så når  vi kom hjem var det på med kosedress, og frem med tekoppen. Og her kommer da endelig tiden til ¨å sette meg ned å skrive noen ord. I kveld begynte vi å snakke om julen også, og hvordan man skal gjøre det med det, for det skal kun være L her hjemme i Julen , bonusbarna er hos sin mor og de andre mine A og S er hos sin andre del av familien, så det blir en litt annerledes jul men vet du, det gjør ikke noe, så lenge jeg har familien min rundt meg, jeg er ikke kravstor der. Men nok om julen, den er langt unna, men det jeg skulle si var at jeg kjenner at det bruser i kroppen min over at ungene kommer i helgen. Da er ikke savnet så stort. Ha en fin kveld

Jeg ville bare hjelpe

Jeg er meg, Chanett. Jeg kjenner at dette innlegget skrives i en slags harme og sinne og fortvilelse. Mest av alt er det sånn at jeg er sint. Sint og gretten. I dag har det sikkert kommet inn 3 eller flere mld her inne til meg at det er fælt å stille det er på bloggen min, og skal jeg ikke lure flere osv…. jeg måtte tenke. Ja det kan jo være at jeg ikke skriver hver dag, men jeg prøver så godt jeg kan. Men så oppdaget jeg at det er ikke min blogg det hevdes å være stille på men en annen blogg som ikke er min. Nei jeg er ikke “eier” av bloggen alenepappa. Uansett hva jeg sier så tror jeg ikke at jeg kan overbevise noen, men jeg har kun hatt en innsamlings for han for en god tilbake, altså før jul. Jeg hadde nesten glemt hele bloggen fordi den ikke er aktiv lengre. Så hva skal til for å overbevise om at jeg ikke er denne andre bloggeren? Vel jeg tror at det viktigste er at jeg er den jeg er , ingen andre. Jeg kan ikke overbevise den som ikke vil forstå men nei det får så være.

Litt av bakgrunnen for min hjelp, jeg har skrevet om det før men tar det på nytt: Jeg satt å leste blogger og så kom jeg borti denne bloggen. Han ba om hjelp og av flere grunner så valgte jeg å sende han en mail og spurte om hvorfor ikke han ville starte en spleis, han hadde skrevet noe om det før, og grunnen er at da må man stå frem med fullt navn og  det ville han ikke. Så hva da, jo jeg tenkte at jeg kunne starte en spleis, for han, og det var jo mest for å skaffe pengene til regulering til datteren og hvis det ble noe igjen skulle det gå til julegaver/ mat. Det kom ikke inn nok penger til tannbehandlingen men det ble til mat og noen gaver. Men i ettertid har jeg blitt hengt ut på nettet, og sosiale medier, og det er utrolig kjedelig. Nei jeg er ikke denne bloggeren, jeg har min egen blogg. Jeg har ikke noen grunn til å skulle lure folk, eller lure penger av de. Jeg har andre ting å bedrive dagene mine med. Så kommer jeg til å hjelpe folk igjen? Nei jeg gjør ikke det, eller jeg kan støtte de men jeg kommer ikke til å lage en ny spleis for de fordi jeg ikke vil bli dratt lengre ned. Vi vet at det er mye dritt i Norges land, og man vet at mange har klaget på netttroll, for meg er ikke det et stort problem, for pga at jeg har en så liten blogg men jeg tenker at det å bli beskyldt for noe slikt er noe dritt. Så neste gang du mener at noen har en urettmessig innsamling eller slike ting…. spør før du henger noen ut, for alt jeg ville er å hjelpe noen= aldri mer.

 

 

Jeg tror på noe større

Jeg vokste jo opp der vi tilhørte et trossamfunn der bibelen, og troen på at det finnes en gud, engler og demoner. Jeg ble aldri skremt av noe av det fordi.. det å tro på noe ble så naturlig. Etter at jeg forlot menigheten og  vennene mine ( de få jeg hadde der) så skulle man tro at var det noe jeg hater så er det religion og at jeg ikke lengre tror på at det finnes noe større enn oss,men er det slik det er? Nei jeg tror at svaret på det er et soleklart nei. Jeg hater ikke religion og fortsatt tror jeg på at det er noe større enn oss. Kanskje det bunner i at man må ha noe større å tro på for å takle det som er av utfordringer i hverdagen, jeg vet ikke, men det jeg vet at det er viktig for meg. Jeg skammer meg ikke for å si at jeg tror på at det finnes en gud,og at  for meg er det jo det som er det rette. Jeg vet at det er sånn at man bærer med seg barndoms troen, men for meg som har forlatt den, så måtte jeg finne noen annet. Så ja jeg tror, jeg tror at det finnes en mening med alt som er, og at det er viktig for meg. Jeg er ikke en som henger i kirken, men jeg var der i julen, og det er noe eget med å gå i kirken på julaften, og jeg blir nok å gjøre det som en tradisjon. Jeg er ikke en som ber , men jeg tenker ofte på en annen makt når jeg går tur på kvelden og stjernene skinner.

Men det er ofte sånn at man blir sett ned på, når man tør å fortelle at man tror på noe annet. Og jeg tenker at for mange er det negativt betonet å si at man tror på gud, men etter mange år med trakassering og nedsnakk fordi jeg tilhørte den andre menigheten så har jeg vel  blitt hardhudet, ja hva så om jeg tror på en høyere makt? Hva om jeg tror på en gud, og at det finnes engler, hva så om jeg har lest bibelen mange ganger,  hva så? Det plager jo ikke andre enn meg. Jeg vet at jeg har mitt syn på det men jeg respekterer at andre ikke tror på det samme eller at de er i mot  religion, så lenge det handler om at man har gjensidig respekt. Hva md deg?

Minner strømmer på

I dag snakket jeg med en gammel venn. Jeg snakket med han om ” gamle dager” Og om alle tingene vi hadde opplevd sammen. Om de gangene jeg hadde vært der, og han måtte gi meg styrke og livsglede. Han var en god venn, eller han er en god venn som gjør at jeg er veldig glad for at jeg har fått kontakt med igjen. For meg handler det ikke om å glemme eller å fortrenge det jeg har bak meg, men det handler om å bli styrket og hjulpet av en indre meg.Nei det handler om å dra det gode av de erfaringene mine og bruke til å komme meg videre fra den jenta jeg var den gangen til den jeg er i dag. Det handler ikke alltid om at jeg er blitt voksen, slik jeg ofte har sagt, men det handler om at jeg mange ganger ikke trodde at jeg kom til å være den jeg er i dag. Livet var ikke alltid like rosenrødt som det er i dag, nei det er sånn at i motgang blir man sterkere og det er det jeg vil minnes. Jeg vil ikke sitte og tenke at jeg er et offer, nei, jeg har min bakgrunn men den har jo vært med på å styrke meg og bygge meg til den jeg er. Ja kall alle minnene og erfaringene byggeklosser. Og sammen kommer man til der man vil. Veien blir til mens man går var det en vis mann som sa, og det er jo sant. Dette her : Forteller også at man ikke er for gammel til å lære. Uansett er det viktig å ikke glemme hvem man er. Eller hvor man kommer i fra. Jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke la minnene plage meg eller ødelegge for meg, og de skal ikke ties ihjel men la det bli som det blir, jeg skal ikke glemme de men jeg skal ikke la de ble en for stor del av livet mitt. Det har det gjort før. Og jeg vet jo at det er derfor jeg ikke trives i gamlebyen, det er derfor jeg sover dårlig eller null, nada, zero når jeg er på besøk hos mamma. For endelig kan jeg sette merke på hvorfor. Endelig kan jeg si til meg selv at det er pga de dårlige minnene jeg har fra området. Endelig falt brikker på plass. Jeg elsker når ting faller på plass. Nå skal de jobbes med, og tas tak i. Livet er og blir fantastisk. For meg handler det om å bli mentalt sterkere. Og ta tak i det som er grunnen.

Middag for under 200 kroner.

Er det mulig? Kan man få middag til 3 stykk for under 200 kroner? Ja det kan man, man må bare planlegge.  Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er noe flink til det i det hele men jeg prøver å skjerpe meg. Rett og slett. A har jo praksis denne uken, siste innspurten før det er tilbake på skolebenken og han begynner kl 1500 og mannen slutter kl 1430 sånn ca, så det blir ikke så lett å  få til middag som passer men i dag tenkte jeg at da lager jeg Pizza. Og jeg så gjorde. Disse 2 kom på 183 kroner, da kjøpte jeg alt, eller nesten alt, den skjærte osten hadde jeg fra før men jeg kjøpte løk, hvitløk, strøost, pizza sausen, dette ble kjøpt på en av butikkene her, ( KIWI) og jeg var ganske stolt at jeg klarte det. Jeg har satt meg et mål, i hverdagen skal middagen koste under 200, dersom det er mulig, jeg skal strekke meg ganske så langt for å få det til. Resten av 200 lappen går på sparekontoen. Og det er ikke det som er viktigst men likevel, jo jeg kjøpte juice også, så middagen ble rundt 150 for 2 store pizza. Så det blir enkel og rask middag i dag. Hva skal dere ha på middagsbordet i dag? Jeg tenker at det er ikke noen krise om man rett og slett har litt enkel middag til tider. Ofte er det ikke tid til de store middagene i ukedagene når man har jobb, skole og treninger. Så det som er viktig for meg er at det er sunn mat, og  pizza kan være sunt og godt. Det er min mening. Så hva sier dere? Kan man være flinkere til å spise rimelig og likevel godt, og man unngår kanskje matsvinn, jeg vet ikke. Så det er mitt mål. Uansett her er det som det kommer  i dag. Så jeg tenker at jeg vil ta det som det kommer. 

I nattens mulm og mørke

  Egentlig er det krise om ikke jeg får sove men hvor pokker er Ole lukkøye blitt av? Jeg forstår det bare ikke. Hver gang jeg reiser hit sover jeg dårlig, kanskje det er fordi dårlige minner kommer opp, jeg veit a rakkeren. Men men. Jeg blir nok å reise hjem i morgen kveld og ikke søndag som planlagt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det men jeg kjenner at jeg er ganske så delt. Noen deler av meg savner å bo nærmere mamma mens andre deler av meg vet at det er bra at det er mange , mange mil i mellom oss. Fordi vi krangler rett og slett for mye når vi er sammen og det er kjipt når det blir eller er sånn. Jeg liker ikke at det er sånn men jeg tror at vi er så like at vi går på hverandre rett og slett. Jeg prøver alt jeg kan men får det bare ikke til. Og strengt tatt så skal vi jo ikke ha kontakt så jeg vet ikke jeg hva som er best.  Jaja. Uansett da, jeg skal opp om noen timer men søvnen kommer bare ikke , så jeg lurer på om jeg skal komme meg ut å få litt frisk luft.  Jeg lurer på om det vil hjelpe?

 

 Dette var himmelen da jeg kjørte hit, vakkert ikke sant? Jeg elsker fargene og det lyset.  Og snart er det Oktober måned. Hjelpes å tiden bare renner som vannet i en stri elv, fort og brutalt. Jaja. Vel natta er det nå og et hode fult av tanker blir en natt uten søvn. Jeg tenker at jeg må bare prøve å tenke på noe annet. Men hva? Jeg savnet mannen min og de hjemme. Og jeg savner det meste. Rart det der. Men jeg tror at det kommer av at jeg ikke føler meg hjemme i byen her lengre, det er liksom ikke her jeg bor, ikke her jeg har mitt hjerte. Man kan vel  si det sånn at byen gir meg bare dårlige minner, eller nei det er ikke sant, for barna mine er født her men når det gjelder andre ting så får jeg bare en æsj følelse av å være her. Men skal hjem snart. Nå skal jeg prøve å sove. Vi snakkes.