Skolelunsj

Inneholder produktplassering/

God morgen. Ja det er en god morgen i hvert fall her.

Selv om regnet bøtter ned, så er det fortsatt en flott dag. Jeg syntes det i hvert fall, jeg kan jo ikke svare for dere andre 🙂

Her er det kun meg og frøken fin hjemme, mannen reiste på jobb litt tidligere enn han pleier, men det er fordi det var et oppdrag som skulle utføres og ferdigstilles til kunden kommer 0700, så da var det bare å komme i gang med dagen for han, men da er han vel tidligere hjemme tenker jeg. Og skole eleven er kommet seg av gårde, jeg kjørte han bort, snille mammaen vet dere. Haha…… men det er fordi han homper rundt på krykker enda. Regner med at det blir denne uka så legges de vekk. Men jeg vet ikke med dere, det er ikke alltid lett å finne ut hva de vil ha eller hva man skal lage til lunsj. De har kantine men han vil ikke alltid ha den maten, mye fordi de bruker kjøtt i mye av maten så derfor er det greit å lage. Men tro meg det har vært litt av et puslespill, for det er ikke like enkelt å finne hva man skal lage. Men så dukket ideen opp. Han har jo av og til , les hver kveld laget seg Tortilla så jeg tenker, hvorfor ikke lage det. Så mens han kommer seg ut av senga og gjør seg klar til ny skoledag så lager jeg lunsjen hans.

Jeg bruker disse her. Ikke at dette er et reklame innlegg, for det er det ikke men disse er ikke dyre, tror de koster 7 eller 8 kr på butikken. Så jeg bruker 4 av de.

Denne er også veldig god, og grønnsakene er så pass små kuttet at han ikke bryr seg, ikke at han ikke liker grønnsaker men ikke alltid det er like godt. Denne tror jeg koster 8 -10 kr på butikken.

Så smører jeg tacosaus på denne, legger på ønsket mengde ost på, og så rulle sammen.

Etter dette inn i microen, og så legges den i folie og så i matboksen. Dette er noe jeg vet han spiser. For det er jo ingenting som er så kjipt som å få full matboks tilbake. Men dette er godt nok til at det blir spist.

Nå er det husvask som venter ( ja jeg har hund så det må til) Ha en fin dag

God Morgen Norge

Klokka er 0700, tlf min ringer. ” God morgen, nå må du stå opp. ” Om han tuller, jeg skulle jo ikke opp før kl 0800. ” Husk at rørleggeren kommer om litt” Vel man kan si at jeg fikk fart på meg, og trøtt i tryne , trang i øya, ble fort borte. Mens jeg tok på meg linsene, for uten de ser jeg nada, så ringer det på. Der sto den blideste rørleggeren jeg har møtt på lenge, så nå er det ikke vann her. Det skal nemlig settes inn vannmåler her i dag. Så hva er da planen min i dag? Akkurat nå er det å nyte tekoppen min mens jeg tenker på å starte med alle klær som ligger til bretting. Seriøst, hvor kommer alle plaggene fra? Svarer er jo klesskapet…. jupp. Må vis dere et et bilde.Fotografen er Marit Thomassen. Jeg syntes det er er herlig bilde, fordi hun ser så lykkelig ut. Og det er jo det jeg vil med hundeholdet, at det skal skje ting som gjør at de er fornøyde. Så nå skal jeg håpe at han bir fort ferdig i kjelleren så jeg kan få klesvasken unna. Ellers er det ikke noe særlig som skjer i dag. Akkurat som vanlig. Håper dere får en fin og varm dag, i går var det veldig varmt og det samme i natt og det blir varmt i dag. Jaja, koser oss like godt uansett vi.Ha en fin dag

Noen ganger detter det ned

Noen ganger detter det ned over meg. Noen ganger er det som om jeg rett og slett er på søken etter noe større eller noe annet enn det jeg har. Men jeg er ikke på jakt etter noe annet, jeg har slått meg il ro. Og det er jo det beste av alt, når man vet at man er hjemme. Jeg husker enda den følelsen når jeg kom inn dørene her, håpet at her kunne jeg bo, og drømmen gikk i oppfyllelse eller håpet mitt ble oppfylt. Alle kommer vi til noen punkt i livet der man stopper opp og tenker. Ja at det blir en slags filosoferende stund. Har du noen ganger stoppet opp og reflektert over der du er i livet, og om du har fått til det du drømmer? Jeg fikk en tanke i dag, jeg var en tur på loftet og der flyttet jeg på en eske med julepynt, og da gikk tankene mine til den tiden jeg ikke hadde hatt det i huset. Jeg gikk ned i stua, og inn på kjøkkenet, laget meg en tekopp, og satte meg i sola. Tankene gikk til den tiden som jeg har lagt bak meg. Jeg kommer nok aldri til å legge vekk fortiden, men med tiden blekes den. Det er noe med at jeg måtte lære så mange ting som andre tar som en selvfølge. Men mest av alt måtte jeg lære å ikke frykte det jeg alltid har fryktet, at jeg ikke er god nok, at jeg ikke lever godt nok opp til det jeg skulle, det som var viktigst. Være flittigst, sette seg høyest mål. Jeg har vel alltid vært en urokråke, jeg har vel alltid stilt spørsmål, men ikke alle spørsmålene ble stilt høy. Jeg vet at man er forventet å finne seg en ektefelle i samme miljø, men jeg gjorde ikke det. Ja jeg har ikke alltid vært så selvstendig, men når jeg begynte å stille spørsmål, spørsmål jeg hadde grunnet på lenge, og som meg ville ha eller kom til å få en betydning, så kjente jeg at jeg ikke fant eller fikk svar på som jeg håpet på. Men jeg kommer aldri til å slutte å tro. Tro på hva? Jo jeg er sikker på at det finnes noe større enn oss, noe vi ikke kan se, men som likevel er der. Jeg har alltid sagt at det er mye i mellom himmel og jord. Og hvem vet???

 

Dette forteller jo så mye. Jeg tenker at jeg kan kikke meg tilbake og dra meg med erfaringene som en tung bagasje eller jeg kan si at det er mye man kan måtte lære når man vender ut i samfunnet. Jeg husker enda følelsen det var å skulle ta på seg pentøy også kalt møteklær, og sette på seg et smil og håpe at man ikke enda en gang endte med så mange spørsmål. Tenk deg hvor mye man må lære seg. Jeg har jo vært heldig at mamma har valgt å holde kontakten med meg, men hun kan aldri sette seg inn i den følelsen man får når man pynter det aller første juletre, eller at man inviterer til sin aller første fødselsdags feiring. Det er en egen følelse. Jeg husker at jeg hadde en rar følelse når jeg pyntet til fest.  For meg handler det om at livet egentlig er som at når man lukker en dør, åpnes et vindu. Jeg vet at mange ikke kan forstå, mange kan ikke vite hvordan det er, når man legger bak seg en livsstil. 

Rart hvor mange tanker man kan få bare av en eske med julepynt

Kalenderen forteller

Etter en varm og svett natt våknet jeg kl 0640, sto opp og laget meg en god kopp te, mens jeg kikket ut vinduet. Det så ut til å bli en varm dag, når den allerede da viste 21 grader. Ser ut som om sommeren kom tilbake. Så i stedet for vind, regn, tente lys og ulltøy, var det på med shorts og topp, og alle vinduer åpne. Frisk luft er vel og bra og utrolig deilig. Så fikk jeg A på skolen før jeg satte meg ned å filosoferte. Det slo meg at sommerens siste måned er på hell, ja kalenderen forteller meg eller oss at dette er den siste uken i August og til søndagen er det vel årets første høstmåned. Lurer på hvor lang tid det tar før fargen på trærne skifter jeg, tror jammen det kan bli sent fordi det virker som om sommeren kom tilbake igjen. Så lenge det varer. I dag står det laks og pasta og pesto på menyen, ikke like lett å finne på middager om dagene kjenner jeg. Jeg har ingen planer i dag, rett og slett, annet enn å brette klær og få de på plass. Men nå må jeg hente A på skolen

Dagen i dag

God morgen alle sammen.

Jeg håper dere får en fin dag, det planlegger jeg å få. Jeg skal i dag som i går ha en hjemmedag ,hvor jeg slapper av og nyter livet, nei da ikke direkte det, jeg har ingen planer, bortsett fra en liten legesjekk, ellers er det rolig i dag. I morgen derimot er det litt anerldes, fordi da er det helg, og helgevask. Vi får L på besøk, han skal være med på det som for oss er årets begivenhet, nemlig #gjørmelabben. Hva er det? Jo det er rett og slett er terreng løp med hund og fører, hvor det er gjørme, vann og veldig vått, og utrolig artig, anbefales for de som kunne tenke seg det. Man støtter en god sak, nemlig Norske redningshunder ( nei dette er ikke et sponset eller et reklameinnlegg) Så siden jeg har legetime så må jeg kjøre mannen på jobben, derfor er jeg litt tidligere våken enn normalt. Men men hva gjør man ikke for å klare å holde avtaler? Er jeg våken? Tja man kan nok diskutere graden av våkenhet, så….. jeg har laget meg en kaffekopp, okay, for å være helt nøye… en sånn nymotens kaffe, Og jeg har tent lysene på bordet, så jeg nyter morgenens stillhet. Bare meg, regnværet , vinden og radioen som står på.  Har dere noen planer for dagen i dag da? Håper dere alle får en fin dag. Snakkes

Ny start på ny skole

nå er det midnatt og du sover. I morgen starter du på ditt første år på videregående skole og jeg vet at du både gleder deg og gruer deg. Jeg håper du får en fin dag og at du føler deg velkommen på skolen. Jeg ligger her og får ikke sove.Tusen tanker bare flyr igjennom hodet mitt. Tenk om, hva om, dersom… ja alle de gode og de litt mindre gode tankene som bare kommer. Du er jo ganske fersk her, flyttet hit i Juni og jeg håper at du ikke blir eneste gutten i klassen.

 

Vi gikk tur i kveld med hunden og når vi gikk forbi skolen så kjente jeg på det at nå må du gå veien selv, det er nå livets utdannelse begynner. Jeg kan ikke være med deg og holde deg i hånda. Den tiden er forbi for lengst. Men jeg kan være der for deg om morgenen når du står opp, og jeg er der når du kommer hjem. Jeg vet at du vil få venner, men likevel er frykten ser. At du skal gå alene. At du ikke får kontakt med noen. Ja alle disse tankene man får. Nå er det starten på VGs som du tar fatt på, du vet hva du vil bli. Og du får det til, du er sterkere enn du tror. Ja enn det jeg tror også. Jeg kjenner at jeg er stolt. Stolt av mine 3 sønner som alle starter på noe nytt. Men for deg i midten, du gikk ikke på denne skolen i fjor. Da var du ikke her.❤️ Jeg håper at det blir en god start på din vei. 

 

Glem aldri dette. Glem aldri at du har en verdi. Glem aldri at du gir alt for å bli den beste utgaven av deg selv, 

Slettes ikke perfekt

I kveld fikk jeg behov for å bake igjen, jeg tenkte at jeg skulle sende med ostehorn med i matpakka til A når han skal på skolen i morgen. Men de ble ikke direkte horn kan man si, nei mer oste bakst, men det er jo ikke så farlig egentlig eller er det? Næsj det er det ikke, ikke i min familie, for det er smaken som er viktigst. Jeg tenkte at jeg måtte igjen leke meg litt med oppskrift og bakst, så her kommer min egen oppskrift.

2 ss brunt sukker.

800 gr valgfritt mel

1 egg 3

ss kardeomme

1 ts bakepulver.

120 gr smør

6 dl melk, 

50 gr fersk gjær

Jeg blandet alt det tørre, kuttet smøret i terninger og puttet oppi det tørre, så tilsatte  jeg melk og gjær, jeg kaldhevet det, eller hva man kan si, , og  jeg varmet ikke opp , så tilsatte jeg egg og lot dette gå i Kjøkkenmaskinen i 5-10 min, så satte jeg det i en bolle med varmt vann ( altså bakebollen i en bolle med varmt vann) og lot heve i 1 time, laget det som en flat bunn, laget trekanter, fylte med ost, og så formet de, noe som ikke var vellykket. Og så stekes de på 220 grader til de er gyldne. Jeg penslet med et egg, og så strødde jeg resten av posen med revet ost på toppen. De ble veldig gode. Perfekt mat å ha med seg. Og nå er det bare å rydde opp etter seg på kjøkkenet. Kos dere.

Her er de ferdige: 

 

Jeg har aldri

Hei. Dette innlegget skrives etter en pm jeg fikk. Det er sånn at jeg ikke mente at denne bloggen skulle bli en slags ” Sutreblogg” som det var en som sa. Jeg mener ikke å svartmale alt som er heller. Jeg mener selv at jeg ikke bare skriver det negative og bare sutrer men jeg har kanskje gjort det, så det beklager jeg. Jeg har ikke planlagt at jeg skal bruke denne bloggen til å sutre. Jeg skrev hva jeg tenker og hva jeg opplever,ja for dette er jo min ” dagbok” men jeg skal endre meg. Det er egentlig så mange ting man kan skrive om, mat, interiør, hund, klesplagg og siste men ikke minst, livet mitt som slankeoperert. Så da blir det vel sånn fremover.En person spurte meg om jeg bar nag eller hat mot menigheten som jeg forlot eller mot resten av familien min, som enda er med i menigheten, siden jeg valgte å si noe om at jeg hadde forlatt menigheten, men nei jeg gjør ikke det, jeg har ingen grunn til det, rett og slett. Jeg valgte selv å ta de skrittet, og har jeg blitt frigjort? Vel jeg kjenner av og til på en følelse av tap.. kanskje tapt barndom, men samtidig har jeg hatt mange fine stunder. Jeg har fått erfart og lært mye og jeg har fått et blikk inn i et “lukket samfunn” om man kan kalle det for det. Men det er ikke det jeg skal fokusere mest på. Jeg vet at jeg er den jeg er mye på grunn av det jeg har. Alle mennesker har  vi vår bagasje, men jeg velger  å ta vare på den , og bruke den til noe. Jeg beklager hvis jeg har fremstått med en annen tone enn jeg så for meg, det er vel det som er forskjell fra det skrevne ord og det talte ord, man kan ikke se ansiktsuttrykk eller høre på toneleiet når man leser det skrevne ord.  Det er jo derfor man må være nøye både med det man skriver men også at man prøver å sette seg inn i hva bloggeren vil formidle. Men nok om det, jeg vil bare be om unnskyldning hvis det er oppfattet at jeg bare sutrer. Ha en kjekke dag

En av gjengen eller?

Lørdag og greier jo.. God formiddag, fra et øsende ,og pøsende regnværs sted som vakre Jæren. 

Er dere klare for denne dagen da? Håper det, i dag er det siste handledag før skolestart, jeg vet at noen fylker har skolen allerede begynt mens her begynner de på Mandag. Jepp sånn er det her. Akkurat nå har jeg egg til koking, skal lage egge salat sånn at mannen får på maten når han kommer hjem. Ellers er det som sagt handle dag, jeg sender mannen min og junior for å handle inn til skolestarten, alltid litt man trenger, ja men det er vel sånn det er rett og slett. Tror faktisk at han ser veldig frem til skolestart nå så det blir bra.  Har dere noen planer for dagen i dag da? Til tross for regn så er det en herlig dag, nytes skal den. Stekt komle til de som vil ha det, og fiskeburger til oss som vil ha det. Rett og slett.

I morges ringte mamma, og som regel er det en god morgen og slike ting men i dag var det litt andre ting, og etter samtalen med henne var det som om 10000 vis av tanker og minner bare spylte meg ned, og jeg kjente at jeg måtte komme meg opp, kle på meg og så sette meg ned med tekoppen og jobbe meg igjennom. Nå var det ikke noe mamma gjorde med meg men jeg får av og til en sånn følelse av at jeg ikke er en del av gjengen. Ja jeg har vel aldri vært det. Jeg har vel alltid vært annerledes, og ikke som alle andre, men jeg er eller var vel vant til at det var sånn. Se for deg følgende scenario. Du inviterer noen jenter eller damer, jeg var ganske så ung så jeg sier jenter, du lager mat, servere god drikke til å alle later til å ha det bra. Neste dag møtes dere på møte og alle takker for seg, det var såååå koselig. Du er fornøyd og glad, og trekker et lettelsens sukk, og tenker at det gikk bra denne gangen.  Du smiler av alle de gode samtalene dere hadde, de minnene den kvelden gav og du kjenner at du er glad du har venner. Så går det en uke eller 2 , dere treffes igjen på møte og du plukker opp at de andre sier “takk for i går”, men du, du kan jo ikke takke for i går, for du var hjemme alene, med en god bok og en nydelig tekopp. Du trekker deg litt vekk for du innser at du ikke ble invitert,men så rister du det av deg for å så bare tenke at jaja, det er ingen krise. Men når dette gjentar seg flere ganger så blir man stille og begynner å tenke for seg selv, og man begynner kanskje å lete etter feil hos seg selv. Men sakte men sikkert innser du at du ikke er som de andre, du er ikke en del av gjengen. De kommer ikke til deg fordi de vil, men de kommer til deg fordi de føler at de må.

Skulle så gjerne ønske at det ikke var sånn. Skulle så gjerne ønske at man ikke har det sånn. Kanskje dette har gjort at man setter sine spor i en, at de opplevelsene man får som ung, at man ikke er en del av gjengen gjør en til den man er i dag, jeg vet jeg ikke hadde vært den jeg er i dag uten de livserfaringene jeg sitter inne med. Fordeler og bak deler med alt vet du…. Uansett, hva tenker jeg nå? Jeg tenker at jeg dessverre drar med meg tingene videre, ikke at jeg skal tråkke i de minnene jeg har altså men at jeg av flere grunner ikke alltid tror at folk kommer fordi de har lyst men fordi de ikke vil avvise invitasjonen. Eller at de ikke finner en okay måte å takke nei til. Den følelsen tror jeg sitter dypere i meg enn jeg innser. Etter mange, mange år med det vil det sikkert ta enda lengre tid å avvenne seg fra dette. Er jeg den eneste som har opplevd dette?

Nammm, cookies

Jeg vet ikke med dere men jeg er veldig glad i å bake og leke meg med oppskrifter, og teste ut og gjøre min egen greie med de oppskriftene jeg finner. Jeg hadde lyst å teste ut Amerikanske Cookies og fant denne her: https://www.regal.no/oppskrifter/kaker/smakaker/amerikanske-sjokoladecookies/.

Men jeg kan jo ikke bare la det være sånn, det er liksom ikke meg så jeg laget disse kun på brunt sukker, hadde oppi 3 egg  i stedet for 2 og litt mindre smør. Og jeg hadde 400 gr peanøtter og sjokolade, eller non-stop, og dette ble resultatet: 

Veldig gode, og enkelt og lage de. Jeg gjør som i oppskriften men bare tilsetter litt ekstra. Har bakt de før og da fulgte jeg oppskriften. Og jeg syntes det er artig når det smaker okay av det jeg lager. Jeg har ofte måtte kaste kaker fordi de ikke er gode eller de er mislykket og da er det jo tipp topp når det jeg får til er vellykket. Hva med dere?