Hjemme igjen

Med hodet fullt av tanker og et hjerte som gråter av stolthet så er jeg eller vi kommet hjem. Det  har vært en fantastisk helg, med mye glede, utrolig nok absolutt ingen krangling og alle var fornøyde igjennom hele helgen, og hva mer kan man da kreve?  Vi har snakket mye sammen, vi har grått sammen og sist men absolutt ikke minst, vi har ledd masse. Planen var ute helg men det ble ikke sånn men ungene var fornøyd de.

Jeg har hatt en vond reise hjem , både mentalt og fysisk. Fysisk fordi det er vondt å sitte fordi etter at jeg gikk ned i vekt er polstringen på rompa blitt borte, så det er grusomt å sitte lenge stille, og så er det mentale. Ungene har hatt en veldig tøff helg fordi de har en pappa som reiste fra de til Thailand for å gifte seg. Uten å gå i detaljer så føler de at de har blitt sviktet. For dem er det at han var vekk fra de, så kom han tilbake men for å så reise. Han føler at det er det rette men ungene syntes det er motsatt. For meg som mamma og se at ungene mine ikke har det bra  i det hele, jeg kjenner at der er vondt for meg, men vet dere, ikke bare for meg men også for mannen min for også han ser at ungene lider. Og det er ikke greit i det hele. Men tiden leger alle sår, så vi får se hva som skjer, jeg vet ikke hva fremtiden  vil vise, men det som skjer det skjer.  Så jeg håper dere får en fin kveld videre.

Når verden snur en annen vei

Av og til tar livet andre veier enn man trodde. Da jeg vokste opp var menigheten alt for meg, det var der jeg følte meg trygg, det var der alle vennene mine var. Eller jeg trodde det var venner. Når jeg stoppet opp en periode som ungdommer og oppdaget at jeg ikke hadde så mange venner som jeg trodde fordi jeg oppdaget at invitasjoner kun gikk fra meg, når jeg inviterte så kom de, men jeg ble aldri invitert andre veien. Og jeg følte meg vel på en eller annen måte som en person som folk kom til men ikke inviterte tilbake. Det rant over for meg, men det var ingen som så tårene mine, for de var inne i meg. Da jeg endelig fulgte hjertet mitt og flyttet på meg, var det som om jeg fikk styrke fra et eller annet sted, kanskje en styrke som hadde ligget der hele tiden som hadde hjulpet meg på andre måter, men denne gangen hjalp den styrken meg til å sende brev. Brev til de ” herrene i slips” og sa at jeg ikke lengre trodde at jeg hadde noen grunn for å gå i menigheten. Etter at jeg hadde overveid saken så hadde jeg tatt et valg. Jeg valgte å følge det som jeg mente var det rette, jeg trakk meg fra menigheten og ville ikke lengre kalle meg et vitne.

Ikke et ord ble sagt fra den kanten, jeg sendte brev til mamma, og til de som jeg hadde bodd hos, hvor jeg forklare hva jeg hadde valgt. Jeg skrev at jeg ikke ville forvente noen forståelse og at jeg visste at fra det sekundet dette brevet jeg hadde sendt til mennene så ville de ikke kunne ha kontakt med meg. Og jeg var glad for at jeg endelig kunne være fri. Fri fra  dette presset , men at jeg endelig kunne føle meg bra nok.  For det er det som det handlet om, jeg ville kunne si at jeg var bra nok.

Har jeg noen gang angret? Nei det har jeg ikke, jeg smiler litt for meg selv når jeg går i gamle trakter å ser gamle venner, og andre medlemmer  som jeg før snakket med, ser på meg som om jeg ikke er der. Gleder meg til å handle julegaver sammen med familien min i helgen å gå forbi de, hvis jeg ser de. For ja jeg er ikke bitter, eller er jeg det???? Nei eller ja jeg er det. Jeg er bitter fordi de behandler folk som dritt. Jeg hater at de tvinger mamma til å velge vekk meg. Jeg hater at hun blir utsatt for det presset hun blir, men jeg har full forståelse for at hun velger vekk meg. Jeg kan ikke forstå det men jeg forstår det likevel, om dere forstår det jeg prøver å få frem. Så ja veien jeg begynte å gå på tok en annen vei. Men vet dere, jeg er gladelig og syngende på den veien jeg nå går.

Sen middag

I dag dro vi av sted for å kjøpe de siste gavene som skulle sendes, og så hadde jeg veldig lyst å reise tilbake til julemarkedet, da jeg var på jakt etter et glutenfritt brød, og det visste jeg at de solgte der og håpet at de hadde mer igjen. Så vi tok med oss Renate eller kanskje man kan si at Renate og jeg tok med oss min kjære….. se det hvordan du vil. Og han syntes som oss at dette var et koselig marked.  Så derfor så fikk vi kjøpt litt nykvernet kaffe samt at vi fikk kjøpt juletre til Renate. Så planen var jo Kina mat etterpå men det ble heller afrikansk mat.   Så det var det som står på menyen  i dag, haha alle fine mennesker spiser sent sies det jo, vel vi er ikke i gang  enda da han er i gang med hjulskift på bilen til Renate da vi skal låne den i helgen. Jeg kuttet opp purre, hvitløk, chlli,  og Scampi. Dette stekes i panne, og helles så over spagettien når det er kokt ferdig. Så nytes det. Jeg har ikke laget dette på et par år, men shit heller. Jeg koser meg når jeg lager mat enten den er typisk Norsk eller utradisjonell  mat. Og det meste er vellykket men jeg har hatt noen feilskjær men ikke noe verre enn at det er sånn at vi fikser det meste med pizza. 

Så hvordan har dagen din vært i dag da?  Jeg håper du har det bra, og at du har kost deg i dag, jeg håper det er noe varmere hos deg enn hos meg. Ikke det er litt kaldt men noe kjølig, sånn ca -5. Så jeg håper det er bedre vær i Vestfold.  Nå skal jeg starte med maten og så er jeg klar for å bli ferdig med det jeg skal. 

Nei ikke igjen.

Her kommer jeg fra sykehus og så skal eg logge på, da er det over på en ny plattform, sikkert greit det, men alle innleggene er vekk, og til og med de jeg skrev i går. Hva skjer liksom?  Jeg kjenner at jeg vurderer å bytte blogg sted altså men jeg skal nå gi det en sjanse, men vi får se. Jeg gir det litt tid. Uansett…

 

Jeg har kommet meg igjennom denne kontrollen også, alt vel, bare mer vitaminer og mineraler som skal på programmet, men det regnet jeg med. Det er jammen dyrt nok med alle tilskuddene men det blir bare verre og verre føler jeg, lista blir bare større og større. Men den tid de sorg. Her er det bikkjekaldt i dag føles det som om , men gradestokken viser bare 0 grader men jeg fryser som bare det, men egentlig burde jeg jo være vant til det nå men jeg kjenner at disse overgangene er noe eg ikke setter pris på. Men kan ikke gjøre noe med det liksom. Været er det ikke jeg som styrer, heldigvis. Jaja i dag er det julemarked og så er det pynting og pakking som står på programmet. Håper dere har en fin dag.