Jeg vurderer hele bloggen min

Hei og god morgen.

Jeg har kommet meg ut av senga og er i gang med f p plass litt greier. Men jeg m bare fortelle litt om nattens tanker, snn p tampen. Jeg vknet klokka 4 i natt fordi jeg rett og slett bare tydeligvis ikke hadde mer behov for svn, men jeg sovnet igjen litt senere alts. Men nok om det, jeg ble liggende vken tenke litt p dette med bloggen min og hva jeg tenker om det. Og jeg ble litt fortvilet fordi jeg rett og slett ikke vet om jeg egentlig passer til blogging. Jeg har aldri siktet meg mot noen topp,, eller om gjre f flest mulig flgere men...... jeg fler at jeg ikke har direkte kontakt med meg selv i bloggen, men samtidig kjenner jeg meg selv s godt at jeg vet at jeg starter opp en ny om jeg avslutter denne. S da fr jeg heller bare ta en ny pause eller noe snt. Uansett s er jeg i nske om f til noe bra med bloggen min, ikke for komme mot toppen men f bloggen til fles blir en enda strre del av meg enn den er til n.  S eg vet ikke hva som ligger foran meg

 

 

S var denne dagen over

Snn mer eller mindre. Alle planene jeg hadde for dagen, alle gjremlene er ikke gjennmfrt og jeg sitter igjen med en flelse av at jeg ikke orker noe. At alle planene jeg hadde satt meg fore egentlig hadde en strre betydning enn jeg trodde. Men jeg tenker at jeg m stramme meg selv opp. I morgen kommer ungene hit, og jeg .. jeg henger etter, jeg kunne ha gjort mye p dagen  i morgen men jeg m hente ungene, og det betyr 9 timer i bil. Jaja, det var den dagen liksom. Eller jeg har ftt gjort noe da , for jeg har vasket klr, og jeg har sendt jobbsknader. Har ikke bare sittet stille, eller ikke bare ikke gjort noe men jeg kjenner at jeg henger etter likevel. Men men det gr seg vel til. N er det dusjen som kaller og s sengen, i morgen er det alt for tidlig opp, og s reise for hente de. Men jeg har bestemt meg for at det fr bli som det blir rett og slett jeg fr ikke gjort noe mer enn det. Jeg tenker at det er det jeg m leve med, jeg m lre meg til at det ikke hjelper deppe over det jeg ikke har ftt gjort

 

Dolomittene

Har du noen gang reist til et sted og s tenkt at " Ja her kan jeg bo i en periode?"  Bli med meg til et sted som er eller var akkurat snn for oss. Da vi reiste nedover fra Tyskland og inn i sterike ble vi facinert at de utrolig flotte fjellene rundt oss, og vi bestemte oss for at vi skulle ta inn p et hotell. Nr man bruker enkelte nettsider for lete etter hotell, nr man ikke har planlagt helt ned til ytterste kant s blir man ofte litt snn utenom by omrder ( noe vi opplevde mye nr vi var p vr reise, for vi hadde jo kun bestilt hotellet vi skulle sove p lengst nr vi var i Italia. S mens jeg kjrte satt mannen og de andre og fant hotellet. Og vi tok av motorveien og la oppover fjellveiene, litt kjipt nr alle unntatt mannen ble bilsyk, pga alle svingene men pytt pytt, det var s verdt det.  For en ting er helt sikkert. Vi kom til paradis, det flte snn. Jeg har reist mye i mitt liv, og er veldig glad i Norske fjellheimen men vet dere dette er noe for seg selv. Man kan trygt si det snn at Dolomittene er absolutt noe av det vakreste men ogs helt klart noe av det mest dramatiske nr det kommer til naturomrder i Europa. Du finner fjellomrdet Nord i Italia, faktisk p grensen mot sterike. Dolomittene er en del av alperegionen og bestr av 3 italienske provinser, Belluno, Trentino og Syd- Tyrol.  Det tilhrte delvis tidligere sterike og man ser at arkitekturen og sprket brer preg av dette.  Fjelltoppene er annerledes fordi de har smale og frodige daler mens gr fjellvegger stikker rett opp mot himmelen og p den mten danner de spisseste fjeltoppene jeg noen gang hadde sett, vi tok inn p et koselig hotell og det l midt i byen. En ting var sikkert, hit skal vi tilbake. Omrdet vi l i her Pozza De Fazza, og utrolig nydelig omrde. Det var nesten snn at vi vurderte bare bli en natt eller 2 ekstra. Men vi reiste videre ned neste dag. Men en ting er sikkert, vi skal tilbake hit. Jeg har aldri sttt p nedover ski fr, har liksom aldri flt et behov for det men en ting er sikkert, det vil jeg gjre her. Og nesten alle vi mtte gikk i turbukse og sko eller treningsty, s nr vi kom i shorts vel de s litt rart p oss. Men til tross for at gradestokken viste kun 18 grader der s var det rett og slett rent fantastisk. Jeg anbefaler alle dra hit. Bde sommer tid og vintertid, selv om vi kun var der n p denne tiden. Jeg kjenner at jeg lengter tilbake dit og en dag. Jeg fant ut at det er mye man ikke har sett av omrdene rundt og jeg vil derfor tilbake, og jeg anbefaler andre ta turen.

 

Livets store reise

Vil dere vre med p en reise? En reise der man ikke vet hvor man skal eller hvor ende stasjonen er? Et sted alle kan reise enten man er fattig eller rik. En reise med ulikt innhold for oss alle. En reise vi alle kan gjre uansett hvor i verden vi befinner oss. Det handler om livet. Leve livet. Jeg sovnet p sofaen og til tross for at jeg aldri drmmer nr jeg sover p dagtid ( jeg kan ikke huske at jeg har gjort det) s var det som om jeg havnet  i en slags  og jeg svevde inn i et slags mrkt hull, og der mtte jeg meg selv, men ikke som meg selv men som en vis kvinne og nei fr du spr jeg er ikke ruset eller noe slik og ikke syk heller men det var som om jeg endelig fant ut hva jeg skal gjre. Endelig vet jeg at min vei videre er mat og fotografering. Ikke at jeg skal reise rundt skrive matblogg, men jeg skal lre meg lage mat og kanskje skrive litt om det. Jeg kan lage mat men ikke snn vanlig mat liksom, men at jeg skal teste ut nye matarter, og jeg skal gjre noe med fotograferingen min. Jeg vet at jeg skal f det til. Har dere noen gang hatt de merkeligste drmmene? Jeg har ofte hatt en flelse av at jeg er sanndrmt fordi jeg opplever det p en eller annen mte i ettertid men ikke alltid. Men jeg har jo brukt litt tid de siste dagene p  granske meg selv fordi jeg ikke alltid har visst hva jeg vil, da jeg egentlig ikke har lyst til g tilbake til det jeg er utdannet som, nemlig sykepleier, men jeg fr se, jeg m ha noe leve for s derfor kan det vre at jeg m velge den veien, men frem til det, vel da er det bare kose seg med det man finner ut av eller hva? Jeg vet ikke hva jeg vil i hvertfall men jeg skal jobbe videre med det jeg drmte n, og jeg vknet opp med en flelse av tilhrlighet og en slags trygghet som jeg ikke har kjent p mange mange r. 

 

Uff nr jeg leser dette s virker jeg jo helt klin kokos gal, men jeg har ikke ftt solstikk alts. Jeg tenker at det er en mulighet at jeg blir noe en eller annen gang. Lurer p om man kan bli kokk uten skolegangen? Jaja, vi fr se, jeg skal n se hva jeg kommer opp med.... flg med, neste kapittel flger....

Nei n er det hundelufting

 

 

Hva er lykke?

God Sndag.

Hvis noen hadde spurt deg" Er du lykkelig?" Hva hadde svaret vrt da? Og hva skal til for at du skal vre lykkelig? M man ha en haug med dyre klr fra merker som man bare leser om, eller er det de sm og gode tingene som er mer enn gode nok? Eller er det lykke bare vre til stedet i det som skjer? Jeg vet ikke hva svaret ditt er, for alle har vi kanskje egne meninger om det eller egne behov eller ja  det er s individuelt at det finnes ikke et eneste fasitsvar. Men det er klart at noen ting m vre p plass, som de elementre tingene som et tak over hodet, mat og tryggheten. Men det er ikke snn for meg at jeg eller vi  m ha det dyreste og flotteste hjemmet, de dyreste mblene, eller at man har det mest stilfulle hjemmet, det er ikke snn at jeg nsker meg et interirhjem, nei jeg nsker meg et hjem der jeg kan vkne og vre trygg, oppleve de gode samtalene, og vite at her kan vi bo. For meg handler det om at lykke er det man skaper seg der og da. For meg er det en lykkeflelse vre til stedet, med de jeg er glad i, som jeg kjenner p at gir meg en slags trygghet og glede. Jeg er den jeg er. Jeg har ikke de store forventningene.

Et ordtak jeg fant sa dette: "De menneskene som fr mest ut av livet er ikke de som har levd et rhundre, men de som har levd hvert minutt"

Og det syntes jeg er s bra, for det forteller meg mye. Og jeg tenker at det vakreste som er nettopp det stoppe opp, trekke pusten og leve her og n. Nr man ser seg rundt og ser at det er vakkert. Livet er vakkert.

Lykke for meg er det vre her og n, lykke er kunne ta vare p de gode minnene, lykke er ikke noe man kan kjpe for penger men..... man kan skape sin egen lykke. Lykke er det man fr til, ikke det man jager etter, lykke er for meg det jeg er , den jeg er, og hva jeg ser for meg, det jeg tr drmme om. Lykke er her og n. Husk at Lykken er en reise, ikke et ml.  Eller som jeg leste en gang: " Bare n vei frer til lykke, det er ikke bekymre seg over ting vi ikke kan beherske med vr vilje." Og det er s utrolig viktig huske. S jeg lurer en gang til: Hva er lykke for deg?

Ikke alle dager er like

Sett denne her fr? Jeg har sett den flere ganger blant mine venner. Og jeg tenker at vi mennesker har s lett for dmme, vi tror vi ser den hele og fulle sannheten nr vi ser noe. Hvem av oss har ikke tenkt vrt nr vi vet at en person er sykmeldt men ser at de holder p ute i hagen eller noe der i den duren? Kan vi mennesker fort ha den egenskapen at det er lettere dmme enn vi liker tro? Jeg tror svaret der er ja. Vi er bare snn, vi er skrudd sammen p den mten rett og slett, men husk at sannheten er en helt annen i mange settinger. For meg handler dette ikke innlegget om at vi dmmer andre mennesker, eller noe i den duren men for meg handler dette innlegget om meg, og min eller vr setting. Og jeg kjenner at jeg gruer meg litt for skrive dette innlegget fordi jeg vet ikke om jeg klarer  formidle det jeg vil si p en mte at andre skjnner hva jeg mener. Men det eneste jeg kan gjre er skrive om noen egne erfaringer. For jeg kan kun skrive om hvordan det er vre i mine  Jeg tenker at det er det som det handler om i bunn og grunn. For ingen kan dmme noen uten vre i akkurat deres sko. Skoen passer bare den som har de. S det er snn det er rett og slett. 

Da jeg var ung, faktisk p 18 rs dagen min ble jeg veldig veldig syk av kysse syken, og jeg havnet p sykehuset. Jeg kom meg etter 3 uker der, men kom aldri fra dette helt. Jeg har kanskje skyld i dette selv fordi jeg ikke tok det med ro nr jeg klarte bruke kroppen min og etter ha vrt i utlandet i en periode s fikk jeg diagnosen ME. Jepp dette er en av de. S jeg kjempet for bli trodd p i Norge, og etter mange r s fikk jeg diagnosen i Norge.  Og jeg har prvd alt, jeg er en av de som har prvd lightning process, jeg har prvd meditasjon, tilpasset trening osv.. men det fungerer ikke s bra. Det som fungerer er lytte til kroppens signaler- det er ikke ment at jeg kjenner etter om jeg kanskje har vondt et sted alts men jeg m ta ting i eget tempo. Men for en god stund tilbake fikk jeg anledning til vre med i et forsk der man gav et visst antall personer Rituximab (Cellegift) og de andre fikk placebo. Det fungerte for meg, og jeg kunne endelig f en flelse av  leve igjen. Jeg fikk dessverre ikke fortsette p dette men valgte ta behandlingen privat og dette fungerte , og jeg var veldig spent. Men jeg kjenner at jeg er sint fordi legen som har gitt dette ikke lengre kan gi dette til oss og derfor m jeg klare meg uten, og jeg kjenner at det er skremmende. Takket vre dosen jeg fikk kunne jeg jobbe, jeg kunne leve normalt, men n er jeg fortere sliten og kroppen hyler mer i smerte enn ellers. S p den mten var det kanskje dumt f inn en valp men p en annen side, denne sykdommen har tatt vekk s mye fra meg og familien min. Jeg har ligget i mrket, jeg har prvd alt, jeg har sittet  i rullestol, men jeg vil ikke ha det snn mer, n er det slutt. Om det betyr at jeg m reise ut av landet for f det, vel da gjr jeg det. Men jeg vil ikke tape mer. Jeg kjenner at nr det tar meg 2 timer vaske en stue ( snn som i dag) s kjenner jeg at jeg gruer meg veldig. Jeg gruer meg til vi fr gjester i dag, jeg gruer meg til formen min ikke blir bedre. Jeg har sjekket alle verdier  i kroppen min og alt er bra men kroppen plager meg, kroppen verker. Men men snn er det i dag. Jeg kjenner at jeg er  jeg er lei, jeg vil ikke ha det slik.  Jeg vet at det jobbes med en behandlings form for oss som har denne mkka dritten. Jeg vet at det er mange myter rundt denne sykdommen, men spr i stedet for anta, ikke tro at du sitter med lsningen, for tro meg jeg og alle med meg vil bare bli friske.

Ha en fin dag

 

Flink Bisk

( Dette er et anbefalingsinnlegg, jeg er ikke sponset av noen)

Har du som meg hund? Jeg har 3 stykk, og en ting som det gr mye av s er det godbiter, bein, leker osv. Og klart at man fr slike ting billig i butikker, men noen ganger er det s greit kunne f en pakke hjem i posten eller hva? Jeg kom borti opplegget Flink bisk    http://www.flinkbisk.no/som hver eneste mned sender en pakke til deg i posten, eller faktisk de bruker helthjem ordningen s i morges ble jeg vekket av en sms der det str at det l en pakke i posten til oss. Jeg har kun bestilt en pakke fordi at til tross for at jeg har 3 klarer meg med det. S jeg tenkte at jeg kunne vise dere hva denne mnedens pakke inneholdt.

Etter noen ganger leveringer s kjenner hundene igjen pakken som kommer. 

Hvorfor velge denne leverandren? Jo her kan jeg kun snakke for meg selv. Jeg velger disse fordi utvalget er variert og de har ulike ting til hvilken strrelse hund man har, jeg har jo store hunder. Det eneste som er minuset, for jeg m nesten ta med det, er at man fr bare mulighet bestille en pakke til en hund, skulle nske at de kunne ha muligheten krysse av for hvor mange hunder du har, og s sende en stor pakke men..... jeg tenker at det er nok for mine forelbig. Jeg er veldig fornyd med disse og kan anbefale de p det aller beste. Produktene er godt satt sammen og de har alltid en leke eller noe slik oppi. Og jeg syntes ikke at prisen er for avskrekkende. Og dette er viktig info syntes jeg :Du er ikke forpliktet til kjpe noe, men blir abonnent p nye pakker med FlinkBisk. Frste sending koster kun kr 99 med fri frakt. Hver mned fr du 5-6 utvalgte produkter til din hund for kun kr 329 med fri frakt. Totalpris kr 329 pr mnd. P Min Side har du alltid full kontroll p ditt abonnement: Der kan du hoppe over en mned, eller du kan stoppe abonnementet senest den 20. i mneden fr neste leveringsmned. Nye kunder kan gjre endringer i 2 uker etter at de mottar frste sending.

 

Jeg har brukt disse fr men etter at hunden min dde ville jeg ikke, men n har jeg startet opp igjen med de. Og jeg gleder meg til hver eneste mned hvor pakken skal komme. Og strste fordelen er at jeg slipper dra ut for kjpe leker eller godbiter, for det kommer hjem i posten. Netthandel til hund kan man kalle det eller hva? Fordeler og bakdeler med alt er det nok. Men som sagt s er vi fornyde og kan anbefale dette til alle. Prv da vel.

Da er det en flelse av hst hos meg

God formiddag alle sammen. Ja jeg kan skryte av at jeg har vrt vken   i hele 30 min.... superstolt der alts. Nei da jeg er ikke det men jeg prver fortvilt i komme i en slags ny rytme, men jeg innrmmer at jeg slettes ikke er en morgenfugl. Jeg har aldri vrt det og sprs om jeg noen gang blir det siden jeg i en alder av midt i 40 rene

( nesten) ikke har lykkes til n. Men vi fr se.  Jeg har en del sm og store ting som skal og m gjres og en av de er f orden p kjkkenet. Av en eller annen grunn s blir det fullstendig kaos der bestandig, men n skal det til pers. S er det jo snn da at klr ikke vasker seg selv, eller bretter seg selv, eller trker seg selv, ja dere skjnner tegningen, s da str det p planen ogs. Og s... lista er uendelig lang. Men en gang m jeg komme i ml. Hper jeg da, for neste uke kommer ungeflokken hit. S da blir det hunder, barn/ ungdommer og fullt hus.  Men det er da man kjenner at man lever eller hva? Uansett s er det slik at n er kaffekoppen ferdig inntatt her s da m jeg bare begynne. Hundene m luftes i dag de ogs men jeg venter litt fordi det er nesten rett siden de fikk mat.

Ellers er planen at jeg skal ja gjre noe annet i dag ogs, dere da, har dere noen planer? Jeg hper at alle fr en kjempefin dag og at dere har hakket mer varme enn vi har her.  For som jeg skrev i overskriften, jeg har ftt en flelse av hst.  S det er jo greit nok, jeg er egentlig s klar for hsten jeg, det er noe med den stemningen ute, selv om det betyr kjlige dager, vind og regn, men likevel, alt endrer seg, fargene og alt. Men jeg nyter det, jeg er s klar for endringer, bde personlig men ogs i naturen. Men jeg vet at det ikke alltid er snn man vil ha det, jeg har alltid vrt litt rar, eller ikke alltid, men i de siste rene fordi nr jeg passerer August, s begynner julesanger dukke opp i hodet mitt, jeg begynner tenke gaver osv..... men det er meg liksom. S da vet dere det. Off dette ble et teit innlegg, men men jeg har ikke mer si om den saken, s da tar jeg setter p radioen og hiver meg rundt p kjkkenrydding.

Ha en fin dag med eller uten kjkkenrydding

Hvordan skal man reagere liksom?

ALLE BILDENE ER HENTET FRA NETTSIDEN PIXABAY.COM

Dette innlegget er et srt innlegg skrive. Hvordan da? Jo jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal reagere, men jeg finner vel ut av det. Akkurat n er jeg i en sorgfase tror jeg, eller ikke direkte det heller.

Jeg kjenner at jeg p en eller annen mte ikke vet hva jeg skal tenke eller fle eller om jeg i det hele tatt skal fokusere p dette, for jeg visste at det en dag kom dit. Jeg har jo vokst opp  i en trosretning som jeg trodde var det rette for meg. Jeg var sikkert p at jeg var kommet til rett plass. Jeg vokste opp i det som mange mener er en lukket sekt men det fltes aldri snn, jeg hadde venner, og jeg trivdes rett s bra, og jeg underskte om det jeg trodde p var rett for meg, fr jeg tok valget om voksendp, og jeg var vel ca 18 da jeg dpte meg.S jeg tok valg ut fra det jeg selv antar som selvstendige, da jeg var innom en del andre trosretninger. Og jeg underskte dype ting. Men jeg fant ut at meningheten jeg kjente til var rett for meg og jeg bestemte meg derfor fortsette arbeide for det jeg trodde p. Jeg fant likevel ikke helt roen, ikke fant jeg meg en kjreste heller i menigheten. Og jeg flte meg veldig alene, fordi min mor var ute av menigheten i en laaang periode, og jeg flte meg ensom, for jeg var den eneste av vennene mine innenfor som hadde det slik. S jeg har alltid flt meg alene selv om jeg ikke var det. S derfor mtte jeg ofte g alene.

i 2009 skjedde det at jeg begynte tenke, kanskje fordi jeg fikk det hele p avstand, flyttet p meg, og ja var plutselig i en annen setting.  Tankene mine begynte dreie seg om det vre menneske, og det vre meg, jeg begynte ske mot meg selv, jeg begynte tenke, og lurte p om dette var alt jeg hadde foran meg, eller om det finnes en annen vei. Jeg fant ut at jeg ikke lengre kunne vre en del av menigheten da jeg ikke visste om det var det rette for meg. Jeg kunne selvflgelig ha latt vr bevege meg i noen retning men jeg fant ut at jeg ikke ville leve med dobbelmoral s jeg sendte et brev til menigheten og sa at jeg ikke lengre kunne vre en del av den, da jeg ikke visste lengre om det var det rette for meg og at jeg ikke flte meg lengre som en del av dette.  Min mor og jeg mistet kontakten og den var vekk i 3 r. S kom vi i kontakt igjen, og det har nesten vrt som normalt men s kom det i dag da. Min mor har ftt s mye pes for at vi har kontakt. S derfor blir det snn at vi ikke lengre skal ha kontakt, annet nr det gjelder ungene mine.  Men ellers lite eller ingen kontakt. Og jeg sitter der igjen med en slags sorg.

Jeg vet hvordan det er ikke ha venner, jeg vet hvordan det er dmmes av noen som mener at de vet hva som er best for alle og en hver, men hva kan man si? Jeg vil ikke at min mor skal risikere at hun str uten venner, ikke fordi hun blir kastet ut av menigheten men de vennene hun har vet at vi har kontakt og det skal ikke skje, og det fr s dumhet for mamma. S derfor tenker jeg at det beste er at jeg respekterer henne, og jeg er jo innerst inne stolt av henne fordi hun flger sin egen tankegang, men samtidig s er jeg trist. Jeg kommer til savne de gode samtalene p tlf. Og de beskene jeg har vrt hos henne. Men samtidig s tenker jeg at det er litt rart at en tros retning skal p en mte "styre" hvilket forhold man skal ha til en som har trukket seg vekk fra " sannheten" Kjrligheten er vel ikke det som er inne her. Eller tanken er vel at man p den mten skal " tvinge" den som har forlatt menigheten til komme tilbake. Jeg vet ikke, eller jeg visste vel svaret en gang men ikke n lengre. Og jeg sitter der med en flelse av at det ikke gikk som jeg trodde. Jeg visste ikke hva jeg vet i dag, jeg vet ikke om jeg hadde tatt det valget jeg gjorde i 2009 fordi det fikk konsekvenser for andre enn meg, det ble som det ble, og jeg tenker at man noen ganger m svare for seg selv, hva man gjr for f det bedre med seg selv. For noen ganger m man vende seg vekk fra det man trodde var den veien som var rett, s jeg vet ikke jeg, Alt jeg vet er at jeg er dypt fortvilet. Men jeg overlever dette ogs. Jeg tenker at kanskje er dette det beste, hvem vet?  Men samtidig sitter jeg med et slags sinne. Hva fr en mamma til velge vekk sine barn? Hva fr en mamma til velge noe som kanskje vil skje fremfor det som er i dag? Hva hvis det man tror p viser seg vre feil? Hva da? Jeg vet ikke, men jeg fr ta tiden til hjelp.

Kjre Helfo

Mitt navn er Chanett, jeg er en dame(selvflgelig) som har hatt noen tanker i sommer som jeg endelig skal f satt ned p papiret eller skjermen om man vil. Jeg vil starte med skryte av dere, hvorfor? Jo jeg har lrt at det skryte av noen er viktig, og dere gjr en viktig jobb, dere forvalter jo hele det Norske systemet.. For dere skal avgjre om folk fr dekket behandlinger, dere skal betale penger tilbake til de som har passert frikort grensen, og deres oppgaver er ganske s mye egentlig, s at systemet tar tid, det forstr jeg. For all del, jeg har full respekt for deres stillinger alts.

S litt om meg, jeg er da en dame som sagt p snart 44 r som ikke har verdens beste selvtilitt og nr man da ser seg selv i speilet s ser man et smil der det tydelig mangler tenner, og jeg kjenner at jeg mangler en del tenner. Hva har dette med dere  gjre? Vel det er jo snn da at tannlegene fr restreksjoner fra dere om hva man kan f dekket og ikke  dekket. Jeg skulle gjerne ha visst hvorfor dere mener at tennene ikke er en del av kroppen. Eller dere mener det men det er mange som ikke fr dekket noe som helst kanskje fordi de som mange andre faller i mellom 2 stoler. Det er snn det er og det er ikke lett. Ikke alle har rd til dekke behandling selv, man vet at det finnes mennesker som gr i revis med smerter i munnen fordi de ikke har rd til tannlegebehandling. Hvorfor skal det vre snn? 

Jeg regner med at dere n kommer med det at dette er det ikke dere som bestemmer, dere forvalter lovverket ut fra stortingets/ regjeringens bestemmelser, og det er kanskje snn men.... hvorfor skal det vre s vanskelig  se menneske i det hele. Eller det er kanskje det som er problemet, dere ser bare sknaden og ikke noe mer enn det, dere ser ikke hvem som str bak det navnet p papiret.  Jeg vil fortelle dere en historie. En ung mann har sine problemer, han har skapt seg et konomisk rot  i livet, han klarer knapt ha til det daglige, og etter  en tid klarer han stable seg p beina, han fr en jobb, han tar en utdannelse og han treffer damen i sitt liv. Men han har ikke nok penger til ta seg av tennene sine, han kjenner mer og mer en fortvivelse over at han ser ut som han gjr. Det mangle tenner gjr at han skammer seg, han orker ikke tanker p hvordan hun m fle det kysse en med rtten lukt av munnen. Heldigvis for han s finner han en tannlege som hjelper han, og med rette sknaden fr han dekket tennene sine. Endelig etter 20 r med delagte og rtne tenner kan han smile, og det er jo det han gjr, han smiler hele tiden. Fra    ha kun 3 tenner igjen har han fult opp og han tr blomstre opp. S Helfo , dere kan hvis dere vil, men hva n da? Jeg har jo min tannlegeskrekk, jeg har mine manglende tenner, og jeg vet at dette er noe jeg ikke kan regne med sttte til, men..... og her kommer men.. Jeg har jo begynt med behandlingen fr dere strammet inn. Jeg har jo ftt en protese av billigste sorten og nr eg n trenger ny s fr jeg ikke dekket den?!!!!  Jeg tenker at noen ganger tar man avgjrelser uten  tenke p at det rammer en hel gruppe. Kan dere snu i dette Helfo?